Søk

Stå stille sol

Israel var i krig. Lederen Josva forstod at dagen ble for kort til å vinne seier over fiendene. Da ropte han: «Stå stille, sol, i Gibeon, du måne, i Ajalons dal.» ( Jos 10:12b) Underet skjedde, solen stod stille og drøyde nesten en hel dag før den gikk ned. Israel vant seier over sine fiender. Det hadde ikke vært en slik dag i deres historie, hverken før eller siden, for Gud stred for Israel leser vi i Josva 10.

Josva 8:1-29

Bynavnet «Ai» betyr «haug» (av ruiner). Og navnet på nabobyen «Betel» betyr «Guds hus» Det var en av Abrahams boplasser hvor han både bodde, bygde alter og påkalte Herrens navn. «Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.» (1Mos 12:8)

Israel – Herrens utvalgte tjener

Gud handlet med hele verden som én slekt og ett folk fram til Babels tårn. Da var det intet utvalgt folk, for alle var ett folk. Menneskenes hovmod og tro på at bare de sto sammen og var ett så skulle ingenting være umulig for dem, var i ferd med å føre menneskeslekten inn i et totalt frafall fra Gud, uten behov for frelse og forløsning.

Når frykt vert til glede

«Sjå, det vart eit stort jordskjelv. For ein Herrens engel steig ned frå himmelen, gjekk fram og rulla steinen til side og sette seg på han. Han var som lynet å sjå til, og kleda hans var kvite som snø. Dei som heldt vakt, skalv av redsle for han, og dei vart liggjande som døde.» Matt 28:2-4 Slik fortel Skrifta om kva som skjedde påskemorgon.