Mange farer rundt meg truer
Mange farer rundt meg truer, gir meg slag og mange sår. Når jeg i mitt hjerte skuer, er jeg et villfarent får. Slangen dårer med så meget, vil i hjertet komme inn. Jeg av Adams fall er preget, sløvnet hen i sjel og sinn. Løven brøler i mitt hjerte, kledd som fåret i sin ham. Viser bort all nød og smerte, roser meg i all min skam. Kan jeg da en kristen være, jeg som lenket er i synd? Kan jeg selv min byrde bære, jeg som sitter fast i dynd? Herren er den gode hyrde, vokter på sitt kjære får. Løven makter han å myrde, slangen under fot han trår. Gud skje takk for denne seier! Riket ditt er …