Den gamle pakts åpenbaring – tabernakletSentrum i Guds åpenbaring til frelse var gudstjenesten i tabernaklet, og senere tempelet. Der tok Gud selv bolig, der åpenbarte han sitt råd og sin herlighet, midt i folket. Ved innvielsen av tabernaklet kan vi lese at skyen som fulgte israelsfolket la seg over og dekket tabernaklet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet (2Mos 40:34ff). Det samme gjentok seg ved innvielsen av tempelet (1Kong 8:10; 2Krøn 7:1ff). Hele gudstjenesten og gudslivet sentrerer om Guds herlighets bolig i Israel. Hvorfor? Jo, for her møtte den troende Gud selv i hans åpenbaring. Noe annet sted hadde han ikke til møte med Gud og kjennskap til ham. Derfor måtte alle til Israel, til Jerusalem, for å lære Gud å […]

Da menighetsrådsloven ble vedtatt i 1920, var det mange gode, troende prester. Likevel mante både Ole Hallesby og Ludvig Hope det troende lekfolk til å boikotte menighetsrådene. «Brødre, bruk ikke deres kraft på å organisere statskirken, den lar seg ikke organisere. Men bruk deres tro, bønn og forsakelse til som Guds folk å få vår hele rett i statskirken: Vår bibel, vårt nattverdbord og vår dåp» (Hope). Hope gledet seg over kirkens betydning som folkeoppdrager, men det troende lekfolk hadde en annen arena: vennesamfunnet på bedehuset. Den lokale kirke sto og falt med presten, som snart var god, snart av et annet kaliber. I stedet for at det troende lekfolk ville kunne prege kirkens utvikling, ville kirkens utvikling komme til