Søk

Den tronge porten

«Gå inn gjennom den tronge porten! For vid er den porten og brei er den vegen som fører til fortapinga, og mange er dei som som går inn gjennom han. For trong er den porten og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn han.» Mat 7:13-14 I bladet «Evangelisten», 15. august 2015, var det teke inn eit lite stykke som hadde stått i same bladet tidlegare, nærare bestemt 15. april 1939: «Korsets ord min sjel gav fred». I dette stykket av Reidar Østrem, var det fletta inn fylgjande forteljing: «En troende lærer fortalte: En dag han var ute og gikk, ble han minnet om å gå hjem en annen vei enn hva han …

Den tronge porten Les mer »

Veien til Moria (1)

Skriften sier at Guds Sønn er utvalgt fra evighet av til å bli vår frelser. Før verdens grunnvoll ble lagt, fattet Gud sitt evige råd om menneskets frelse. Frelsen er altså ikke en nødløsning, men det har vært Guds råd fra første stund av. Vi kan jo undre oss over Guds råd, at han skapte menneskene slik at de kunne falle – ja, at han visste at de kom til å falle fra ham, og likevel skapte dem. Men la oss gjøre et tankeeksperiment. Tenk om Gud hadde skapt menneskene slik at de ikke kunne falle, skapt dem som styrte roboter som programmessig lovet og priste Gud og lød ham i ett og alt. Tror du Gud ville gledet seg …

Veien til Moria (1) Les mer »

Guds underlige veier

John Bunyan (1628-1688) levde i en tid da bare prestene hadde lov til å preke. Men det var umulig for Bunyan å la være å tale om sin frelser, og han ble derfor satt i fengsel. I hele 12 år var han der. Han lengtet etter å preke, og tusener av mennesker lengtet etter å høre ham. Mange spurte hva Gud kunne mene med dette. Det var ikke lett å forstå, men nå forstår vi det. Mens han satt i fengslet, skrev han boken «Pilgrims vandring», en bok som er blitt til velsignelse for millioner av mennesker, og som er den mest leste bok etter Bibelen. Med den boken har han prekt for slekt etter slekt og på den måten …

Guds underlige veier Les mer »

Lammet må ikke deles!

«For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» 1Kor 1:30 Blant forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt var også den, at det skulle etes helt og ikke noe av det levnes til neste morgen. Hvis noe ble til overs, måtte det brennes opp. Legg merke til denne forskrift! Lammet skulle etes helt. Forstår du? Skjønner du hva Herren vil si deg med dette? Av Kristus kan du ikke bare ta imot det som du selv synes om. Du må ta imot ham helt og fullt slik som han er gitt deg av Gud til visdom og rettferdighet og helliggjørelse og …

Lammet må ikke deles! Les mer »

Ordet om korset

Korset som ble reist på Golgata vil til alle tider bli stående som de kristnes seierssymbol. Krusifikset minner om Jesu lidelse, men det tomme korset vil alltid ha en spesiell plass for Guds folk. Det vitner om at vi har en levende frelser. Jesus har stått opp fra de døde. Korset er tomt. Døden er oppslukt til seier! Korset – seierens symbolFor de kristne betyr korset og Golgata alt. Der led Jesus – Guds Sønn – til frelse for alle våre synder. Tenk hvilken kjærlighet han viste da han lot seg spikre til korstreet – som vår stedfortreder! Verdens barn kan aldri annet enn hate og trekke på skuldrene av korset og Jesu lidelse. Korset vekker for dem bare anstøt …

Ordet om korset Les mer »

Mitt vitnesbyrd om korset

Det året jeg ble student, fikk jeg en kjær gave av en venn. Den ble meg kjær – ikke fordi den var kostbar, for det var den ikke – men fordi den kom til å tale så sterkt til min sjel. Gaven var et kors, et lite, hvitt trekors; men dette korset var slik at det lyste i mørket. Jeg hengte det over døren, slik at det hang rett imot meg når jeg hadde lagt meg. Om kvelden når jeg hadde slukket lampen, lyste dette korset imot meg i mørket, og talte sitt stille, sterke språk til mitt hjerte. Å, hvor jeg trengte det nettopp i den tiden, så mye av det gamle holdt på å ramle for meg; barnetroen …

Mitt vitnesbyrd om korset Les mer »

Åndelege brytningar

Det finst eigentleg berre to slags menneske på jorda: frelste og ufrelste. Desse kan igjen delast i tre kategoriar: frelste, ufrelste og religiøse. Farisearane på Jesu tid er eit eksempel på denne tre-delinga. Ingen var så sikre som dei at dei hadde det rett i sitt gudsforhold, men dei høyrde saman med dei ufrelste. Desse to slags bekjennande kristne er meisterleg skildra i boka, «Våre lamper slokner», av J. F. Løvgren, som har vore attgjeven her i bladet. Av Skrifta ser vi at Jesus prøvde å koma dei til hjelp som vart kalla «tollmenn og syndarar», men òg dei religiøse. Når vi les om dette i Bibelen, ser vi at Jesus fekk koma mange av dei førstnemnde til hjelp og …

Åndelege brytningar Les mer »

Hva er kirken?

Utviklingen i Den norske Kirke er tragisk. Hva gjør vi nå? Slik er det mange som spør. Da kan det være på sin plass først å spørre hva kirken er. Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke. Slik bekjenner vi. Kirken er noe vi tror. Vi tror at det finnes én kirke, ett samfunn av hellige, virket av Den Hellige Ånd. Kirken er ingen menneskelig organisasjon, men en åndelig organisme, bestående av levende, personlige lemmer. Det er bare én kirke, slik det er bare «én Herre, én tro og én dåp, én Gud og alles Far» (Ef 4:5-6). Men hva da med alle de ulike kirkesamfunnene og kristelige organisasjonene? Det er menneskelige innretninger og ikke det samme …

Hva er kirken? Les mer »

De to lys

En liten by som lå ved sjøen, hadde på det høyeste punkt et fyr. Langt ut over det åpne havet sendte det sine stråler og viste skipene vei. Likevel hendte det at de støtte på et skjær like ved innløpet til byen. Det ble derfor satt en mindre fyrlykt på dette farlige stedet. Disse to fyr ble gjerne kalt «det store lys» og «det lille lys». En uværsnatt kom et dampskip som skulle inn til byen. Kapteinen fikk snart øye på det store lys og styrte etter det. Men da han kom nærmere og ventet å finne det lille, var det helt mørkt. Det lille lys var sloknet. Likevel holdt han kurs inn mot havnen i håp om at det …

De to lys Les mer »

Se opp!

En dekksgutt skulle for førstegang klatre opp i masten. Det gikkgodt i begynnelsen, men etter hvertsom han kom høyrere opp, ble hansvimmel og redd for å falle ned. «Hva skal jeg gjøre?», roptehan og så ned på kapteinen, somstod på dekket og så på. «Se opp, gutt!», ropte dennetilbake. Gutten gjorde som kapteinensa, og uten frykt fortsatte han nå åklatre og fikk utført sitt arbeid. Skal vi klare farer, vanskeligheterog fristelser, må vårtblikk være rettet oppad mot vårhimmelske Far. «300 fortellinger»,Indremisjonsforlaget,Oslo 1946