«…Øv deg heller i gudsfrykt» – 1. Tim 4,7 Vi husker alle de kludrete bokstaver vi forsøkte å tegne i den førte skriveboken. Så øvde vi oss dag ette dag, år etter år. Da skolegangen var endt, var ikke bokstavene til å kjenne igjen. Øvelsen viste tydelig resultat. Slik kunne vi nevne øvelsens betydning på alle områder i livet. Ordet her sier at også øvelsen hører med i kristenlivet. Til hver enkelt av oss lyder i dag den gamle apostels ord: Øv deg i gudsfrykt.
«Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de …
Han var det brennende og skinnende lys, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys. (Joh 5:35). Jesus taler om Johannes Døperen som vitnet om ham, for at folket skulle bli frelst. Ja, Johannes var et brennende og skinnende lys som lyste opp deres mørke hjerter, slik at de kom i nød for sine synder og fikk behov for syndernes frelser. Hvilken dag det var da du fikk se dine synder kastet på Jesus, ja, hvordan hans blod renset deg, arme synder, fra alle dine synder.
Har du hørt dette uttrykket: «den daglige omvendelse»? Jeg har blitt mer glad i dette uttrykket i senere tid. Jeg kan si at når jeg tidligere har hørt dette uttrykket, så har jeg nok tenkt at det ligger et snev av tungsindighet og strev i dette med å daglig skulle omvende seg. Kanskje lovstrev og selvforbedring til og med. Sant å si vitner nok dette mest om hvilken tilstand jeg selv stadig befinner meg i.
«Salig er det folk som kjenner til jubel! Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.» Salme 89:16 Bare den som kjenner Jesus, vet hva ekte jubel er. For jubelen og den sanne lovsangen har sitt utspring og sin kilde i Jesus. Hver den som har opplevd det store under å bli «født på ny» kan si med salmisten: «Salig er det folk som kjenner til jubel».
La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Joh 14:1-3 La ikke deres hjerte forferdes! – hvem er det Jesus taler slik til?
Me skal snart feire påske igjen og me skal få høyre bodskapen om korset og blodet – om det som skjedde på Golgata kors. Denne bodskapen er både elska og hata, for den fører til død, men også til liv. Det følgjer eit anstøyt med korsets ord som gjer at dei aller fleste menneske ikkje vil ha noko med det å gjere. Bibelen vitnar og seier: «Ordet om korset er vel dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det ei Guds kraft.» 1 Kor 1:18 På denne jord kan det ofte sjå ut som det er ein liten flokk som har trong for å høyre ordet om korset. Bibelen vitnar derimot om ein himmelsk …
Jesus sier: “Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn.” Joh 16:24 Bønn er ikke en prestasjon, men Gud har i sitt Ord befalt sine barn å be og han har gitt oss løfter om bønnhørelse. I Jesu avskjedstale, rett før sin lidelse og død, sa Jesus til disiplene sine: “Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få…” Joh 16:24
Jesus sitter ved Jakobs brønn i Sykar og ei samaritansk kvinne blir møtt med dette spørsmålet: «Gi meg å drikke». Av historien videre forstår vi at det er en spesiell hensikt med å spørre henne om dette. På denne måten kommer samtalen i gang og hun undrer seg over at en jøde vil spørre henne om en tjeneste! Slik begynner sjelesorgen som fører til denne kvinnens frelse.
Kapittel 5 i Daniels bok handler om hvordan Babels konge Belsasar ordner til en meget stor fest for sine tusen stormenn. Det flyter av vin under festen. Og i beruset tilstand befaler Belsasar at de skal ta fram gullkarene, som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem. Så drakk de alle vin fra de hellige karene og priste samtidig avgudene sine. En fullstendig respektløshet for himmelens Gud og det hellige.
Kopirett © 2025