Lov og Evangelium

Dette er tredje og siste del av artikkelen om «Frelsesvisshet». Det anbefales å lese de to foregående, som sto på trykk i oktober- og novembernummeret av bladet. Red.   4) Frelsesvisshet og min omvendelse, syndsbekjennelse og anger Men ikke før vi får hjelp til å overvinne det problem vi nå har snakket om, nemlig problemet med de gjentatte synder, og det faktum at vi synder med vilje, så melder neste problem seg. Nemlig min omvendelse, syndsbekjennelse og anger. Dette har jeg formulert i følgende påstand: Jeg kan ikke være en kristen fordi min omvendelse, syndsbekjennelse og anger ikke er dyp og ekte nok. Tvert imot er jeg ofte kald og likegyldig i møte med synden og Guds vrede og straff.

Første del av denne artikkelen sto i forrige nummer. Vi gjentar her noe av innledningen til den: «Det normale for en kristen er at han har frelsesvisshet. En sann tro kan aldri slå seg til ro med tvil og uvisshet, men sukker, lengter og kjemper etter hvile, fred, visshet og glede. Der en slår seg til ro med uvisshet om sin frelse og sitt gudsforhold, der er det noe som er galt. Vi skal derfor i fortsettelsen se på noen forhold som vil reise seg opp som hindringer for å ha frelsesvisshet. Vi skal ved Guds ords hjelp forsøke å overvinne disse hindringer. Jeg har satt opp fire punkter som vi skal se på. Hvert punkt innleder jeg med en