Vi fikk i år igjen mulighet til å samles til ungdomsleir på Trettenes 19.–21. juni. Lovende værmeldinger ga håp om noen fine dager hvor det lå til rette for spill, lek og moro. Enda viktigere håpet vi at dagene skulle samle oss om det ene nødvendige. Og at vi på denne måten gikk sommeren i møte med ønsket om at det ikke måtte bli en tørketid hvor en ble så opptatt av alt annet enn Guds ord.
Fredagen kom, og mens jentene fordelte seg på rom, måtte, tradisjon tro, guttene sette opp telt og forberede seg på noen dager ute i naturen. Etter at kveldsmaten var unnagjort og vi hadde fått testet volleyballnettet, samlet vi oss til det første møtet. Odd Eivind Stensland hadde tatt turen fra Bergen for å være med oss denne helga. Temaet «forskjeller» skulle være en rød tråd i de tre møtene han skulle ha. Fredag kveld var det forskjellen mellom religioner og kristendom han talte om. Han satte opp et enkelt bilde for oss. Når det gjaldt religioner, var det som en pil fra mennesket til Gud. Kristendommen derimot var motsatt, for der går pilen fra Gud til mennesket. Der religioner formidler at mennesket skal klatre som i en stige til Gud og vise fram sine gjerninger, sier Bibelen noe helt annet. Her er det Gud som har steget ned til oss, og så skal vi få komme til ham uten å vise fram noe annet enn Jesus.
«Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» Jesaja 55:1
Etter møtet ble det servert nystekte vafler og hjemmelaget jordbærsyltetøy. Og vi er veldig takknemlige til Solveig Ellingsen, som sier seg villig til å bli med på leir. Ikke bare med tanke på vaflene hun steker, men det er godt og trygt også å ha en voksen dame til stede på en slik leir!
Kl. 08.00 lørdag morgen heiste vi flagget mens vi sang leirsangen vår, «Jeg må ha min frelser med meg», Sb. 342. Det er en god måte å starte dagen på, å få minnes at
«Midt i mørket er han hos meg,
vender natten om til dag.»
Lørdag formiddag talte Fredrik Torbjørnsen om valg. Vi som hadde kommet på leir, hadde tatt et valg om å reise, eller kanskje noen hadde tatt det for oss. Uansett er hverdagen full av valg, og vi må være klar over at valgene vi tar, vil påvirke livet vårt. Hva vi velger å fylle oss med, og hva vi bruker tida vår på, er avgjørende for vårt liv med Jesus. Kanskje er det ikke nødvendigvis noe syndig vi lar oss fylle med, men det kan fortrenge den plassen Jesus skulle hatt. Er vi da villige til å velge det bort?
Nytt av året var at vi hadde samtalemøtet ganske rett etter formiddagsmøtet. Vi hadde dermed talen fortsatt ganske friskt i minne, så vi lettere kunne få en samtale om den. Det er fint å prate sammen om hva man har hørt, og på den måten knytte sterkere bånd til hverandre ved å få dele erfaringer og tanker.
Så var det duket for kanostafetten. Vindforholdene var mildt sagt krevende. Likevel var det mange som trosset værforholdene og våget seg en tur ut på vannet. Tre lag skulle kjempe om heder og ære. Etter kaotiske vekslinger, uønskede forlis og desperat padling var det ett lag som sto igjen som suverene vinnere.
Etter noen timer med mye aktivitet ute måtte nok flere kjempe mot søvnen på kveldsmøtet. Heldigvis passet Odd Eivind på at vi i alle fall skulle få med oss én ting fra talen. Der temaet var forskjellen mellom GT og NT, skulle vi få to setninger som oppsummerte hele talen: GT er løfter og profetier om Jesus. NT er oppfyllelsen av dem. Derfor møter vi ikke Jesus først i NT, men overalt også i GT, for alt peker fram mot ham. Etter talen ble ordet gitt fritt, enten man ønsket å foreslå en sang eller gi et vitnesbyrd.
Resten av kvelden gikk til grilling, vafler og mer lek. Etter en innholdsrik dag var det gode sjanser for at de fleste sovnet fort.
Etter frokost søndag morgen hadde Odd Eivind sitt siste møte for helga. Temaet denne formiddagen var forskjellen mellom tro og følelser. Hvor søker du etter din frelsesvisshet? Leter du etter gode følelser og sterke opplevelser, eller finner du din trøst i Ordet? For Jesus er kommet for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted. Dette skal vi få lov til å hvile i og sette vår lit til.
«Min frelse bygges på Golgatas verk,
og troen, om den er svak eller sterk,
og følelser er forsvunnet,
på Jesus troen er grunnet.»
Sb. 262, v. 4
Vi kan se tilbake på nok en fin leir hvor vi har skapt flere gode minner og knyttet nærere vennskap. Det er godt å kjenne på et fellesskap hvor en kan være til hjelp for hverandre og merke at vi går samme vei. Vi er takknemlige for alle som har bidratt på sitt vis til denne leiren. Takk spesielt til ledere og talere som stiller opp. Når en leir går mot slutten og en drar hver til sitt, minnes en ofte hvilke løfter vi har fått. At vi en gang skal møtes igjen, for så aldri mer å skilles. Måtte vi løfte blikket og skue fram mot det vi har i vente, og vandre slik at vi kan si som Paulus:
«Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.» 2. Tim. 4:7–8
Skrevet av Heidi Brennsæter