«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg. Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter – min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære!» Fil 3:20-4:1
Dette er et kjent og kjært avsnitt fra Paulus` brev til filipperne. Overskriften på andakten er fra den kjente sangen av Leonard Gudmundsen, «Hjemme i himlen», utgitt i 1986.
Det er så godt når himmeltonen finner klangbunn i hjerte. Når håpet om himmelen, det fullkomne Guds rike, får fortrenge alle andre ting som i dette jordelivet opptar tanke og sinn. «Da blir det smått det som før syntes stort…» er en annen sangstrofe som passer så godt i denne sammenhengen. Ja, det er virkelig sant. Jeg vil varmt anbefale andakten fra «Husandaktsboka» (Rosenius) for 27. juni. Her er bibelordet fra Kolosserne 3:2
«La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden».
Når sinnet og tankene preges av evighetsverdier, ja så har dette en helt egen kraft med seg, som løser og løfter en kristen fra alle jordens forhold. Håpet om himmelen renser hjertet og løfter den troende sjel høyt over alle ting i denne verden. Hvor vi trenger det i dag!
For, fortsettelsen på verset (Fil 3:20) vitner om at det er mange forhold som nettopp gjør jordelivet tungt og vanskelig for en kristen. Dette at «derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser» vitner om at ikke alt er som det skal for et Guds barn enda. Her er det ikke snakk om å komme til tro på Jesus og bli et frelst menneske. Dette har allerede skjedd for den som er kommet til tro på Jesus, og det skal ikke legges noe til dette! Vi eier allerede i kraft av ordet, en fullkommen frelse.
Men så lenge en troende lever her på jord, så har han enda ikke fullt ut kjent og erfart hva frelsen innebærer. Dåpen, mottakelsen av evangeliet, syndenes forlatelse, «er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud» står det i 1 Pet 3:21. Sjelen og samvittigheten er løst og fri. Men vårt legeme og vårt liv er fortsatt bundet til vår gamle natur og til dette jordeliv, så det er dette vi daglig erfarer og ser for våre øyne.
Når din synd åpenbares for deg, og du ser deg svart og uren, og kjenner fristelsene så sterkt og åndskampen så nærgående. Da kommer også anklageren og sier:
«Og du er et Guds barn på vei til himmelen? Som har slike synder og svakheter og store mangler! Er du ærlig så må du erkjenne at du ikke passer inn i himmelen slik du er og med slike synder og tilbøyeligheter som du fortsatt bærer på!»
Slik og på mange liknende måter taler anklageren og sjelefienden. Og et kjempende Guds barn har jo ikke noe å unnskylde seg med, du må erkjenne at fienden har rett i sine anklager. Men sjelefienden er en løgner og forkynner aldri Guds ord riktig. Han vrir og vender på Ordet og tar bruddstykker ut av sin sammenheng. Han missbruker endog Guds Hellige Ord slik at han kan oppnå det han alltid er ute etter, nemlig å myrde, stjele og ødelegge. Salme 74 i bibelen gir et sterk bilde av hvordan åndskampen kan erfares hos et Guds barn!
Det er sant at det fortsatt hefter store mangler og feil ved en kristen. Og ingen synd, feil og mangel passer inn i det fullkomne Guds rike. Da ville det ingen himmel bli. Det MÅ altså skje en forvandling! Og her er trøsten og forvissningen desto sterkere og rikere. For forvandlingen kommer! Han som er troens opphavsmann er også troens fullender! (svensk: fullkomnare). Vær du trygg! Hvorfor skulle vi stole på Gud i alle ting, og sette vårt håp til ham, men IKKE tro ham når han taler om forvandlingen og befrielsen fra vår gamle natur som en kristen skal erfare? Begynn og takke Gud også for dette! At du èn gang, det er ikke lenge om å gjøre, skal fullkomment løses fra alt ondt, din synd og følgene av den. Også fra alle andres synd og følgene av disse. Det er en ende på all ufullkommenhet, skrøpelighet og svakhet og synd. Stå bare faste i Herren! Det er hans gjerninger til vår frelse som gjelder, og det er hans kraft til å legge alle ting under seg som vi venter på og lengter etter å fullt ut erfare. Nå kan også vi, med takk, glede og tillit synge:
«Hvor salig da den, som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen!»
Skrevet av Thormod Fjell