Noe av det viktigste for Jesus å få sagt før sin himmelfart, var at apostlene skulle gå ut til verden med evangeliet. I misjonsbefalingen kommer han med en befaling om å gå ut (Matt 28:18-20).
Dette er altså ikke bare en oppfordring til oss som vil være hans etterfølgere, men en befaling. I sine siste ord før han farer opp til himmelen sier Jesus også at hans apostler skal være hans vitner like til jordens ender (Apg 1:8-9).
Jesus og apostlene forstod at skulle verden bli frelst, så måtte de også gå ut i denne verden. For hvordan kunne verden komme til tro på en de ikke hadde hørt om, og høre dersom ingen forkynte? (Rom 10:14). Da nyttet det ikke å bare oppholde seg sammen med sine trosfrender, man måtte gå ut til en døende verden med livets Ord. Jesus oppsøkte dem som var aller nederst på rangstigen i samfunnet og som de «rett-troende» i forsamlingen holdt seg langt unna. Personer som på alle måter hadde en kritikkverdig livsførsel. Disse møtte han med Guds Ord, rent og klart, formidlet i kjærlighet. Han var sannheten tro i kjærlighet til sin neste.
Hvordan lever så du og jeg ut misjonsbefalingen i våre liv? Har vi en nød for at vår neste må få høre et ord om Jesus? Kjenner vi på en vitnetrang overfor våre arbeidskollegaer, studiekamerater, naboer og personer vi møter på gaten?
Det er enklest å være sammen med meningsfeller og trosfrender. Det kan kjennes smått ut når vi ser på oss selv, og bekymringene kan være mange ved å gå ut til «de der ute». Men da må vi ikke glemme at med denne Jesu befaling følger det et løfte om at han skal være med oss alle dager. Han er gitt all makt i himmel og på jord, han vil gi oss kraft og ord å gå med. Frimodigheten har stor lønn, og om vi tar Jesus på hans ord, har han lovet å være med. Husk også at et lite ord om Jesus kan være nok for et medmenneske i nød.
Gå straks ut på byens gater og streder og hent inn de vanføre og blinde og lamme… Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. (Lukas 14:21,23)
Men Peter og Johannes svarte dem: Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. (Apg 4:19-20)