Gud ga Paulus å skrive Kolosserbrevet fra fangenskap. Men Guds ord var ikke fanget! I tillegg til de menneskene Paulus fikk møte i fangenskapet og fikk vitne og forkynne for, fikk han også skrive brev. Vi regner med at fra dette fangenskapet ble Efeserbrevet, Filipperbrevet og brevet til Filemon skrevet, i tillegg til Kolosserbrevet.
Det er et virkelig brev, ikke en avhandling eller et foredrag. Det har ingen overskrifter eller kapittelinndelinger. Kapittel og vers og eventuelle sammendrag eller overskrifter er satt inn senere, for å lette vår lesing og for at vi enklere skal finne fram og kunne henvise hverandre til steder i brevet.
Oppbygning av brevet
Dette betyr ikke at brevet ikke har en klar tankeføring og en viss disposisjon. Vi finner dette ved å studere brevet. Dermed er det også sagt at det ikke er noen absolutt «fasit» når det gjelder inndeling og våre eventuelle overskrifter i brevet.
Det har vært vanlig å inndele brevet i tre hoveddeler, i tillegg til en innledende og en avsluttende del. En mulig inndeling av hoveddelene er slik:
1. Kristologisk hoveddel, 1:3 – 2:5.
2. Polemisk hoveddel, 2:6 – 3:4.
3. Formanende del, 3:5 – 4:6.
Bakgrunn for brevet
I artikkelen om Kolossæ og Kolosserbrevet i nr 3/2026 av Lov og Evangelium, skrev vi om at vanskelighetene raskt banket på døren til menigheten i Kolossæ. Vi forstår dette ut av Kolosserbrevet. Det var vanskeligheter internt i menigheten med vrang lære. Da Paulus fikk vite om dette, ba han for menigheten. Og han skrev et brev til dem.
Den andre hoveddelen blir ofte kalt polemisk del. Polemikk betyr at en angriper eller tar til motmæle mot det en mener er feil eller farlig. I denne delen legger Paulus vekt på å vise at vranglærernes meninger er gale og fører galt av sted. Ja, deres lære fører bort fra et sant forhold til Gud og frelsen i Jesus alene.
Det er mest ut fra den polemiske delen vi kan forstå en del av hvilken vranglære som truet menigheten. Den første hoveddelen, som vi har kalt den kristologiske, legger stor vekt på å forkynne Jesus og understreker hvem Jesus virkelig er, og hva han har gjort for oss og fremdeles gjør. Det blir også understreket at det sanne budskapet om Jesus som Paulus forkynner, er det samme som blir forkynt i hele kristenheten. Det er dette som er sannheten, og som er så farlig å komme bort fra.
Kristologisk hoveddel
Det er evangeliet om Jesus som er kommet til dem i Kolossæ. Det er dette de har mottatt, og det er dette budskapet som bærer frukt i hele verden (1:6). Det er det sanne evangelium Epafras har lært dem, og som de ikke må komme bort fra. De må for all del ikke bli fanget i vranglære og falsk gudsdyrkelse (2:8). Det er selve det evige livet det står om. «La ingen røve seiersprisen fra dere» (2:18), sier Paulus.
De er fridd ut av mørkets makt og satt over i Jesu, Guds Sønns rike. Det er i Jesus, og bare i ham, de har forløsningen, syndenes forlatelse (1:13-14).
Jesus, frelseren og forløseren, er Guds egen Sønn. Han er et bilde av den usynlige Gud (1:15). Ser du Jesus, ser du Gud. Blir du kjent med Jesus, blir du kjent med Gud. Kjennes Jesus ved deg, kjennes Gud ved deg.
Han er hodet for menigheten (1:18). Kommer du bort fra den virkelige Jesus Kristus, den sanne Guds Sønn, og samtidig Marias sønn, kommer du bort fra selve hodet for legemet, som er menigheten. Ja, kunne vi si, mister du hodet, er alt tapt. Så avgjørende viktig er det å ikke komme bort fra Jesus Kristus og frelsen i Ham alene!
Det var ved Jesus Gud forlikte alle ting med seg og gjorde fred ved blodet på Jesu kors (1:20). At Guds Sønn sonet synden på Golgata kors, er det viktigste av alt. Bare der er Gud forlikt, og bare ved Jesu verk kan kolosserne stilles fram for Guds åsyn som hellige og ulastelige og ustraffelige (1:22). Om de «bare blir ved i troen, grunnfestet og faste» og ikke lar seg «rokke fra det håp som evangeliet gir».
Det er dette Paulus strider for – at de må bli værende i Kristus og trøstet i Kristus – i en sann, levende tro på Ham. Da vil de også knyttes sammen i kjærlighet (2:2). De må ikke la seg lure inn i spekulasjoner og vranglære, mennesketanker, som med urette gir seg ut for å være visdom, og hemmelighetsfull tale. Nei, den store hemmeligheten, som må åpenbares av Gud, og det store mysterium som vi aldri blir ferdige med å fordype oss i, og grunne på, hva er det? Det er Jesus selv. Det er han som er «Guds mysterium» (2:2). I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede (2:3).
Paulus understreker: «Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med lokkende tale» (2:4).
Polemisk hoveddel
I starten av den polemiske delen, sier Paulus: «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus» (2:8).
Vranglæren blir her karakterisert som visdomslære. Det gir seg altså ut for å være visdom. Men det er bare et tomt bedrag. Det har ingen tyngde, gir ingen hjelp. Det fører bort fra Jesus, ikke inn til ham. Det gir avstand til Jesus. I stedet skulle kolosserne bli «rotfestet og oppbygget i ham, grunnfestet i troen, slik dere har lært, rike på takk» (2:7).
Det er Jesus som er sentrum og styrken i hele kristenlivet. Ut fra den polemiske delen kan det se ut til at vranglærerne la vekt på engler og åndemakter. Men Jesus er overordnet, er hodet, for enhver makt og myndighet (se 2:10). Og i vers 15 understrekes det at Jesus på korset avvæpnet «maktene og myndighetene». På Golgatas kors viste Jesus seg som seierherre over dem.
En annen side vranglærerne la vekt på, var de gammeltestamentlige gudstjenesteforordningene. Men disse er nå opphevet. Ved frelsen i Jesus har disse gjort sin tjeneste. De var forbilder på og skygger av ham som skulle komme. I stedet for omskjærelsen har vi fått dåpen, og ved troen på Jesus ble dere begravet og reist opp i den (2:12). Tilgivelse for alle synder og det å bli en levende kristen, skjer ved troen på Jesus og i foreningen med Ham. For han utslettet virkelig skyldbrevet, alle Guds bud, de som gikk oss imot. Han tok det bort. Han naglet det til korset (2:12-13).
«La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!» (2:16)
«Dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom» (loven), sier Kol 2:20. Vi skal derfor ikke la oss binde i samvittigheten av slike bud: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! (2:21).
Vranglærerne kledde seg i en slags ydmykhet, men ikke ydmykhet i forhold til Guds sanne ord, eller Herrens apostel, Paulus. De holdt på de gammeltestamentlige forskriftene. De var også villige til å gjøre ting som skadet deres eget legeme – en eller flere former for askese. Hva sier Kolosserbrevet om dette? I 2:23 står det: «Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.»
Til slutt i den polemiske delen peker Paulus på den rette veien. Det er veien opp. Opp til Faderens høyre hånd. Hva er der? – eller rettere: Hvem er der? Der sitter han som har fullbrakt frelsesverket! Han med de naglemerkede hendene. Sannheten er at vranglæren vil få oss bort fra ham som vår eneste frelsesgrunn. Det er bare han som kan trøste vår engstelige samvittighet. La sinnet være vendt mot Jesus Kristus. Ikke mot alt det som vranglærerne legger vekten på. Det er bare jordisk gudsdyrkelse, og fører bort fra Jesus (3:1-2).
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe! – nemlig Jesus Kristus, den rettferdige. «Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1 Joh 2:2).
Formanende hoveddel
På denne bakgrunn kommer den formanende delen. Den angir hva vi som kristne skal legge vekt på i vårt daglige liv som Guds barn. Som mennesker som er helt og fullt frelst av nåde, helt ufortjent, bare ved Jesu frelsesverk, skal vi nå leve sammen med Jesus i hverdagen.
Hva nå? «Så død deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse» (3:5).
Disse ting levde kolosserne i før de ble frelst. Nå skal det være annerledes. «Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre (3:8-9a).
Så blir kolosserne, på rettferdiggjørelsens grunn (3:9b-12a), formant til å ikle seg «inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet» (3:12b). Og Ordet fortsetter: «så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre» (3:13).
Ja, her er det virkelig mye vi må legge vinn på! Dette skal ikke foraktes, eller bortforklares. Her får vi god veiledning fra Herrens egen apostel for livet vårt. Det er Herrens gode og forpliktende tale til alle Guds barn.
Videre nevner Paulus vårt forhold til Jesu ord. Så kommer et avsnitt der hver især får høre hva han eller hun skal legge vinn på. Er du kvinne eller mann, barn eller far, arbeidsgiver eller arbeidstaker? Her er det et særskilt ord til den enkelte. Dette blir ofte kalt for hustavlen.
Og vi blir påminnet: «Det dere gjør, gjør det av hjertet som for Herren og ikke for mennesker» (3:23).
Mot slutten av den formanende delen legges det vekt på bønnen, og at vi skal være vedholdende i den. Dessuten om hvordan de kristne skal omgås «de som er utenfor» – de som ikke tror på Jesus. Det står slik i 4:6: «La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver».
Les Kolosserbrevet
Til slutt vil vi minne om å lese og høre Guds ord: «La Kristi ord bo rikelig blant dere» (3:16). Merk ordene «bo» og «rikelig».
Jeremia vitner: «Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!» ( Jer 15:16)
Guds ord er mat. Guds ord gir glede. Uten mat dør livet. Gleden i Herren er vår styrke. Derfor må vi oppmuntre hverandre til å omgås Guds ord. Vi må advare og bli advart om at det er farlig å komme bort fra Guds ord. Og vi må minnes at Herren kaller oss inn til seg i nåde og samfunn – gjennom Ordet – på blodets grunn. Så vil han også tale med oss om livet vårt som Guds barn. Les artiklene i dette bladet og få hjelp på veien!