I Lov og Evangelium nr 3/2026 fokuserte vi på Kolosserbrevet. Der kan en lese om Kolosserbrevet og byen Kolossæ, og dessuten noen artikler som behandler enkelte avsnitt i første halvdel av brevet. Og vi understreket: Les først og fremst i brevet selv!
Vi antydet den gang at vi ønsket at et senere nummer kunne ta for seg mer fra siste del av Kolosserbrevet. Det gjør vi i dette nummeret.
Brevet deles ofte inn i tre deler, og den siste delen er ofte kalt «Den formanende delen». Det er den vi særlig vil holde fokus på i dette bladet.
«Det nytestamentlige hovedord for å formane er verbet parakaléo» (Studiebibelen, bind V, s. 709). Den som formaner er en «parakletos». Dette er interessant og kaster lys over ordene «formane» og «formaning».
En «parakletos» er egentlig en som er tilkalt for å komme en annen til hjelp og unnsetning. Ø. Andersen har forklart det slik: «For å prøve å gjøre ordet anskuelig: Tenk deg en som ligger i sjøen og holder på å drukne. Han roper: Hjelp! En kommer løpende, hopper uti til ham og redder ham. Den som slik kom på nødropet, han ville være «en tilkalt» – en talsmann – for den som holdt på å drukne. Ordets egentlige mening i Bibelen er denne: en som er tilkalt for å komme en annen til redning og frelse» (i boka Livets brød, s. 200).
Ordene «formaning» og «formane», er altså nøye knyttet sammen med «parakletos». Det henger sammen med å komme til hjelp, å berge i nød, å vise den rette vei så en ikke går seg vill. Dette skjer ved oppmuntring, rettledning, ved å advare og ved å oppmuntre. Dette er å formane.
Og det er nettopp dette Guds ord gjør. Men merk deg at dette er for Guds barn. Det gjelder de som er født på ny og er sanne kristne. De trenger hjelp for ikke å spore av og komme bort fra Jesus. De trenger hjelp til å finne den rette vei og vite hva de skal gjøre. De trenger advarsler og en «hevet pekefinger». De trenger oppmuntring og positive tilrop! Alt dette er å formane. Det er hjelp til å leve kristenlivet.
Formaningen er ikke hjelp til å skape liv eller til å gjenføde. Den er ikke Guds kraft til frelse. Det er bare evangeliet som er det!
Formaningene er en del av lovens tredje bruk. Til de kristne «etter at de er gjenfødt, og kjødet likevel henger fast ved dem – på grunn av dette skal ha en sikker regel som de skal innrette og styre hele sitt liv etter», som Konkordieformelen sier (KF, ep, art VI, pkt 1).
Formaningstalen er derfor en hjelpetale fra Gud til Guds folk. Ta imot Guds ords rettledning – lev etter den! Kraften ligger i evangeliet, men formaningen viser deg retning og vei. Dette er ikke et liv under loven, men i troen på Jesus under nåden. Takk Gud for rettledningene i formaningene, og lev med Jesus i hverdagen!