«Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye» (Sal 32:8).
Takk, kjæreste Frelser, for at du vil være med hvert skritt jeg skal ta. Mitt hjerte lar seg jo bedra, mitt øye ser ikke langt, og ofte går jeg vill. Men du lærer meg på ny den vei jeg skal vandre.
Vel er dine veier ikke mine, visstnok er de trange, de stier som fører oppad til kronen. Men de er jo dine, du følger med oss, og da blir veien salig.
Gå da fremdeles med meg i ørkenen, Jesus, slik at jeg kan nå mitt salige Kana’an. Snart står jeg ved floden og ser landet der over. Ta da meg i din favn og bær meg hjem til deg!
Fra andaktsboken Se på Jesus, Luther Forlag, Oslo 1973
Publisert i: Lov og Evangelium 2026 – nr 05