I vår var våre utsendinger, Marit og Ingar Gangås, noen måneder i Sør-Amerika, for å følge opp det arbeidet Lekmannsmisjonen er betrodd i Peru og Bolivia.
Her i bladet har vi ikke gitt noe informasjon fra dette, så vi bringer her noen glimt de har gitt oss. Vi setter i dette nummeret særlig fokus på arbeidet i Bolivia. Dette har tidligere blitt publisert på misjonens hjemmeside, se nll.no.
I Bolivia
Fra den varme og tørre lufta i Arequipa i Peru var det overraskende å komme til Sucre i Bolivia med 15 grader, regnbyger og fuktighet. Regntiden skulle ha vært over for i år, men det fortelles at det har vært uvanlig store nedbørsmengder dette året. På Såmannens senter utenfor byen renner vannet inn gjennom vinduene til tider; enkle vindusruter uten kitt. Når sola står på, tørker treverket. Når det kommer kraftige regnfall, siver det inn gjennom sprekkene.
«Et folk med hjertet utenpå»
Den kalde værtypen er snart glemt i møte med menneskene og de varme håndtrykkene. Det er ikke uten grunn at det sies at folket her ute har så stort et hjerte at det synes utenpå. Mottagelsen og oppmøtet, både i sentrumsmenigheten og her i Pampa Aceituno, har gledet oss. Måtte «Ordet fra Guds munn» nå enda dypere inn i hjertene – og til enda flere.
Det var fint å se de unge som satt på de fremste benkene og fulgte med i biblene sine. De fikk hver sin bibel i julegave.
Barna og de unge gir håp for fremtiden. De fleste av dem går på katolsk skole, med de utfordringer som det fører med seg. Måtte de bare bli bevart. Det positive til tross, litt lenger bak i benkeradene, er det ikke alle som klarer å holde seg våkne. Plutselig rykker det til, og de ser seg litt rundt før de igjen klarer å feste blikket på taleren en stund til. Det er lange arbeidsdager og ikke alltid så enkelt i et varmt og tett møtelokale…
Forsamlingssenteret
Som forberedelse til neste regntid, vil senteret for Såmannen her i Pampa Aceituno få noen utbedringer. Foreløpig er det bare én av fasadene som er fullført med sementpuss utenpå den røde mursteinen. For å unngå at det trekker inn fukt når det regner og blåser kraftig, slik det har gjort dette året, vil de mest utsatte veggene bli pusset.
Det er blitt laget sementganger rundt bygget for å lette renholdet. Et sementdekke på baksiden ble ferdig i tide til at regnet fikk «herde» det. Utelys ble montert rett før vi kom. Mørket kommer plutselig i sekstiden om kvelden her ute, så det var godt å få dette på plass. Nå er det blomsterbed og beplantning på framsiden som står for tur.
Ny arbeidsfordeling
Arbeidet har vært organisert slik at Juan Pablo og Carina har hatt ansvaret for familiemøtene i Pampa Aceituno. Det siste året har det vært en økning av barn og unge som kommet, og det meste har foregått på spansk.
René har hatt ansvaret for menigheten i sentrum. Han er den eneste av medarbeiderne som har quechua som morsmål, selv om han til vanlig benytter spansk. Gonzalo har hovedansvar for litteraturarbeidet, og er med og hjelper de andre to etter behov.
Noen av de eldre i Pampa Aceituno forstår best quechua, et fåtall kan nesten ikke kommunisere på spansk. For å imøtekomme deres behov for å høre evangeliet forkynt på sitt morsmål, ble det, etter samtale med medarbeiderne, bestemt at René tar hovedansvaret for Pampa Aceituno. Juan Pablo og Carina vil ha ansvaret for barna og ungdommene som før. Gonzalo blir ny leder for menigheten i sentrum, i tillegg til litteraturen. Carmen er god medhjelp med regnskap og administrasjon.
Oppgavene er mange, og det er få å fordele dem på. De setter pris på å få litt avlastning med møtene når vi er her ute. Det er et bønneemne at flere frivillige medarbeidere må få kall til å være med i arbeidet.
Felles påskemøter
Dette året hadde de to forsamlingene her i Sucre felles påskemøter ute på Såmannens senter ettersom det var besøk fra Norge.
Langfredagens store kontraster På møtet på langfredag ble det understreket hvor store kontraster som fortelles i påskebudskapet: ropet «korsfest» fra oss syndere og ordene fra Jesu munn: «Det er fullbrakt!» Han – den ene rettferdige og syndfrie – gikk frivillig i døden for oss fordømte og fortapte syndere, som vår stedfortreder.
Røverne på hver side av korset viser oss hvor stort skillet kan bli, den ene erkjente sin synd og bekjente at Jesus var uten skyld. I sin nød ba han om at Jesus måtte tenke på ham når han kom til sitt rike. Han fikk være med Jesus til Paradis. Den andre røveren var ubotferdig og gikk fortapt. For en kontrast!
Landshøvdingen Pilatus og kong Herodes, begge med jordisk makt, fikk møte ham som har all makt over både himmel og jord. Titler og jordisk status er lite å stille opp med i møte med Kongenes Konge. De lot seg ikke overbevise om at Jesus var Guds Sønn. Høvedsmannen ved korset derimot, utbrøt da han så alt som skjedde: Sannelig, denne var Guds Sønn!
Oppstandelsens under
Første påskedag fikk alle som var til stede, både barn, ungdom, voksne og eldre, høre hva engelen sa til kvinnene utenfor graven:
Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere nå av sted og si til hans disipler: Han er oppstått fra de døde. (Matt 28:5-7)
For en trøst det ble for den gråtende Maria Magdalena og de andre kvinnene, den undrende Johannes, den angrende Peter, de redde disiplene og til sist den tvilende Tomas! Endelig ble Skriftens ord opplatt for deres øyne.
Hilsen fra Norge Min Jesus, du er såret for mine synder så,
jeg burde selv ha båret den straff som på deg lå. Se hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris, deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!
Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,
min Frelser for din smerte, du ville meg så vel!
Jeg ber, o Jesu Kriste, ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste, da la meg dø i deg!(Hans Adolph Brorson/Sangboken 672:2+7)
Slik lød hilsenen på overføring fra formannen i Lekmannsmisjonen, Fredrik Thorbjørnsen, til forsamlingen i Pampa Aceituno på 1. påskedag.
Han siterte fra Efeserne 1:2 og 1:15-23, spesielt vers 2 og 17-18:
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus (…) Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige.
Mange syntes det var spesielt å få en slik oppmuntring direkte fra Norge. Ingar Gangås oversatte til spansk.
Dåp og nattverd
I møtet ble det også en høytidelig stund da datter nummer fire til Paulina og Alberth ble døpt. La oss huske familien i bønn! Møtet ble avsluttet med nattverd, og etterpå inviterte dåpsfamilien hele møtelyden på varmrett, slik skikken her ute ofte er.
Guds vekst – eller ugress?
Før returen til Norge kommer tankene. Med rikelig tilgang på vann, sol og varme, blir alt så mye frodigere. Men det trenger ikke gå så lang tid før ugress og klunger skyter opp og tar overhånd. Her i Pampa Aceituno har det vært mangel på vann i perioder. Nå har landsbyen fått vann fra et borehull på nesten 100 meters dybde, et stort fremskritt også for Såmannens senter.
Men hva med «det levende vann»? Hvor blir det av «tørsten»? Etter en stund kan ugresset så lett ta overhånd.
Flere barn kommer trofast
Flere barn og unge kommer nå trofast på møtene. La oss be om vekkelse! Det kan i sannhet bare skje ved «at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, gir visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg». Det trengs at hjertene får opplyste øyne «så de kan forstå hvilket håp han har kalt dem til».