En kan være from og religiøs uten å være berørt av Herrens Ånd, og en av de store åndelige farer i vår tid er at en ofte ikke nøye nok skiller mellom religiøsitet og kristendom. General Booth sa en gang i begynnelsen av forrige århundre: Det tyvende århundrets fare er kristendom uten Kristus, religion uten Den Hellige Ånd og himmel uten helvete».
Ånden virker omvendelse
Hva er da kjennetegnet på Åndens verk? Først og fremst kjenner en Åndens verk på at det skjer ved Guds ord. Den som er blitt født på ny, må næres av «troens og den gode lærdoms ord» (1Tim 4:6). Den som ikke næres av dette sjelens brød, synker tilbake til dødstilstanden – han faller fra Herren.
Men hvordan blir en så omvendt? Helt ulike mennesker kan stille det spørsmålet. Kanskje den som spør ikke har noen lengsel etter Guds rike. Han vil ha et klart, forstandsmessig svar på spørsmålet. Vi svarer ham: Du kan ikke «av egen fornuft eller kraft» bli omvendt, men du kan bruke det middel som Ånden gjør sitt verk gjennom med det syndige menneske.
Du kan med vanlig menneskelig ærlighet hver dag bruke Guds ord. Martin Luther har en gang sagt at en ikke skal sitte i et hjørne og vente på Den Hellige Ånd. Mennesket skal søke Gud i Ordet og i bønnen. Den som gjør det, skal i sin tid få erfare at Guds Ånd rører ved ham, så han får lengsel etter himmelriket.
Men kanskje den som spør om hvordan en blir omvendt, alt er berørt av Ånden og har fått lengsel etter det rette liv. Så snart mennesket har fått denne lengselen, og har vendt sitt hjerte til å søke Herren, er Åndens verk i sjelen begynt. For mennesket søker ikke Gud av seg selv. «Det er ikke én som søker Gud» (Rom 3:11b).
Til hvert et slikt menneske vil vi si så inntrengende vi kan: «Bruk hver dag din Bibel under bønn! Da skal Åndens lys snart lyse inn i ditt hjerte, så du får syn for hva som mangler deg. Du skal få lære
å kjenne din synd. For Åndens verk er å «overbevise verden om synd» (Joh 16:8). Og den som har begynt å se sin synd, får andre bekymringer enn hvordan han skal bli harmonisk og lykkelig. Han får den samme bekymring som den unge Luther i klostercellen: «Hvordan skal jeg finne en nådig Gud?»
Når Den Hellige Ånds lys faller over et menneskes liv, ser det at hele dets liv har vært et eneste opprør
mot den levende Gud. Det har ikke fryktet ham, ikke elsket ham, ikke spurt etter hans vilje.
Og det blir også klart at dette opprørske vesen ikke har utviklet seg etter hvert, men at det har vært
der fra begynnelsen. En begynner å ane innholdet av slike ord som: «Se, jeg er født i misgjerning» (Sal 51:7a) og Paulus sitt ord: «Vi var av naturen vredens barn» (Ef 2:3b).
Nå er mennesket vakt. Det våknet opp av den åndelige dødsdvale og har begynt å se sannheten om seg selv. Da kan det bli omvendt.
Når mennesket gir opp sin motstand, når det med all sin synd overgir seg til Frelseren, da går det
inn gjennom den trange port, da blir det omvendt. Fra gammelt av har en med rette sagt at omvendelsen består av anger og tro. Likeens har en også fra gammelt av sagt at «den frelsende tro består i at en kommer til Kristus med sin synd, med en inderlig lengsel etter Guds nåde».
Visshet
Men for den sjel som slik har funnet vegen til Frelseren, blir spørsmålet som regel dette: Hvordan
skal jeg vite om jeg virkelig har fått nåde hos Gud? Jeg har jo ingen visshet!
Vi svarer: Hold deg til Guds ord – bruk daglig din Bibel under bønn! Da skal Herrens Ånd vise deg løftene, som du får gripe selv om du ikke har erfart «den følbare nåde».
Men taler da ikke Guds ord også om en umiddelbar erfaring av Den Hellige Ånds vitnesbyrd i hjertet?
Jo, «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn» (Rom 8:16). Og Paulus skriver i brevet til efeserne: «I ham [Kristus] har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet»
(Ef 1:13-14).
Som regel kommer det en tid i det omvendte menneskes liv da Guds Ånd taler til det på denne indre,
umiddelbare måten, og sier at synden er tilgitt. Men det er overordentlig viktig å vite at denne erfaring om Åndens vitnesbyrd ikke er grunnlaget for vårt barnekår hos Gud. Den som tror på Kristus, er Guds barn, og «den frelsende tro består i at en synder kommer til Kristus med sin synd, med en inderlig lengsel etter Guds nåde». En kan altså ha troen uten å ha troens visshet.
Hvordan kommer så det omvendte menneske fram til troens visshet? Vi svarer: Bruk hver dag din Bibel under bønn! Da skal Den Hellige Ånd fortsette sitt verk i ditt hjerte, og en dag når det behager Herren, får du oppleve hans Ånds vitnesbyrd.
Bare begynnelsen
Men den som er blitt omvendt, er jo i virkeligheten bare begynt sin vandring på vegen til himmelen. Et fortsatt Åndens verk må skje med ham om han skal nå fram til målet. Dette Åndens verk kalles i Bibelen helliggjørelse.
Ordene «hellig» og «helliggjøre» kommer i Det gamle testamente av en rot som betyr å «skille».
Helliggjørelsen er en stadig fortsatt atskillelse fra synden. Også dette er Åndens verk, som skjer gjennom Ordet. Gjennom Ordet bevares jeg i en rett selverkjennelse. Ordet dømmer stadig på nytt min synd, Ordet viser meg stadig på nytt til Frelseren. Om helliggjørelsens verk skal skje med det omvendte menneske, om det i det hele tatt skal nå fram til det himmelske mål – alt dette beror først og sist på at du bruker din Bibel flittig og rett.
Carl Olof Rosenius skriver: «Du kan si at du ikke har tid til å bruke Guds ord – enten den tas fra din hvile eller fra ditt arbeid – men da skal det også sies til deg at du ikke kan bli salig».
Utdrag fra «Bibelen i min hverdag»,
Lunde Forlag, Oslo 1976
Undertitler ved red.