«I de dager var det ingen konge iIsrael. Hver mann gjorde det som varrett i hans egne øyne.»Dom 21:25
Dommernes bok avsluttes meddette verset. Det står også tre andresteder i boken: det var ingen konge.
Israelsfolket hadde i lang tid værtpå vandring. Herren førte dem utfra Egypt med sin veldige hånd, hanledet dem gjennom ørkenen og inni Kana’ans land. Der, vel fremme idet lovede landet, hadde folket alt detrengte av materielle goder. Men såkom en tid der Israels ledere gikk bort– de eldste og Josva, de som haddesett Herrens store gjerninger for Israel.«Etter dem vokste det opp en annenslekt, som ikke kjente Herren, og hellerikke de gjerninger han hadde gjortfor Israel» (Dom 2:10). De vendte segtil avgudene, til de guder kana’aneernehadde. Herren gav dem i deres fiendershånd «og de kom i stor nød. Da oppreisteHerren dommere, og de frelstedem fra røvernes hånd» (Dom 2:16).
Gi oss en konge!
Herren var med Israel så lenge dommernelevde, men så fort dommernedøde, falt folket fra ham og vendte segpå nytt til de fremmede gudene.
Leser vi i Dommernes bok, vil vi seat israelsfolket var i stor nød. Det varstort frafall, ugudelighet og mye elendighet.Men Herren var langmodig ogtok seg av sitt folk. Da de ropte til hami sin nød, var det frelse å få.
Israel så til sine naboer, de haddeegne konger – dyktige menn – somkunne lede folket i strid. En slik kongeville israelsfolket også ha, og de gikktil Samuel og sa: «Så sett nå en kongeover oss til å styre oss, slik som allefolkene har!» (1Sam 8:5). Det bedrøvetHerrens hjerte. Israel ville være somandre folk. Herren skulle ikke lengervære deres konge, og de ikke lengerhans folk.
Guds folk i dag
Hvordan er det i dag? Står det bedretil nå med Guds folk, enn på dommernestid? Nei, porten er fortsatt trangog veien fortsatt smal som fører tillivet, og få er de som finner den (Mat7:14).
Vi kan undres på hvor fort frafallethar kommet inn over de kristne forsamlingeri Norge. Det er sikkert fleregrunner til det, men kan det skyldes atvi har det for godt?
For bare noen få generasjonersiden, var det vanskelig nok å få tak idet mest nødvendige til livets opphold.Arbeidsdagene var lange og tunge, ogmed nåtidens øyne kan vi vanskeligforstå at de hadde tid til andre ting. Menaldri var kristenlivet i Norge sterkereenn da. Hvorfor? Når arbeidsdagen varover, ved mørkets frembrudd, var familien samlet i samme stue. Huspostillog Bibel ble flittig brukt i slike stunder.Og hver søndag var en helligholdthviledag. Barna hadde kristendom påskolen og lærte katekisme og Pontoppidanutenat.
I vår tid arbeider vi til faste tider. Vier ikke lenger avhengige av dagslyset.Vi har mer fritid. Likevel er vi pregetav stress. Stresset kommer ikke av at vimå arbeide for føden. Nei, som israelsfolketi Kana’an, har vi alt vi trenger– det står ikke på det. Men på sammemåte som dem, blir vi påvirket av tidsånden.
I mange hjem kommer og går foreldreog barn til forskjellige tider. Skole,arbeid, aktiviteter og vennelag fyllerdagene. Familieliv, husandakt og tidtil Guds ord blir satt til side. Vi samleross skatter på jorden og legger fremtidsplaner.
De kristnes tidsbruk i dag, skillerseg lite fra verdens barns tidsbruk. Vihar samme interesser, aktiviteter oggjøremål. Verdens barn er mammonstreller. Vi må ta oss i vare, så vi ikkeblir preget av denne tidsånden! «Ingenkan tjene to herrer. For enten vil hanhate den ene og elske den andre, ellerhan vil holde seg til den ene og forakteden andre. Dere kan ikke tjene bådeGud og mammon» (Mat 6:24). Mankan ikke stå med et ben i Guds rike oget i verden, «for hvor din skatt er, dervil også ditt hjerte være» (Mat 6:21).Er ditt hjerte hos Jesus, da er ditt hjertefylt av Guds Ånd. «Verda då taper singlans» (Sb 547). Men gir du ikke slipppå verden, er ikke ditt hjerte helt medGud – da går du fortapt! Det sier Gudseget ord.
Omvend deg!
Ordet til menigheten i Efesus, er etord til oss: «Men jeg har imot deg at duhar forlatt din første kjærlighet. Komderfor i hu hva du er falt fra. Omvenddeg og gjør de første gjerninger! Menhvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort frasitt sted – hvis du ikke omvender deg»(Åp 2:4-5).
Hvordan blir vi omvendt? Detblir vi ved å høre Guds ord og ta dettil hjertet. – «Omvend meg du, så blirjeg omvendt!» (Jer 31:18). Får Herrenvirke i oss, vender han vårt hjerte tilseg. Da blir vi avhengige av ham. Forden som er mye tilgitt, elsker meget(Luk 7:47).
Derfor: «Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone» (Åp 3:11). Erdu i ferd med å gå bort ifra Herren ogsøke etter en ny konge i livet, da tenk degom! Kan hende ditt hjerte blir forherdetog Guds ord ikke får virke til frelse fordin sjel. Så hold fast på det du har, holdfast på Guds ord og hans frelse i Kristus.Vend deg til ham, og han vil vise deg sinnåde, på samme måte som han gjordepå profeten Jesajas tid: «Jeg vil igjen tameg av deg. Jeg vil smelte ut ditt slaggsom med lutsalt og skille ut alt ditt bly.Så vil jeg igjen gi deg slike dommeresom i den første tid, og rådgivere somi begynnelsen. Deretter skal du kallesrettferdighetens stad, en trofast by. Sionskal bli forløst ved rett, og de omvendteder ved rettferdighet» (Jes 1:25-27).