Martin Luther sa en gang: «Jeg har en læremester som jeg synes bedre om enn noen annen her på jorden.Det er min lille tamme bokfink.
Hver dag legger jeg brødsmuler ut til den på vindusbrettet. Når den er sulten, hopper den ned på brettet og spiser seg god og mett. Etterpå flyr den opp i et tre like ved og triller og synger. Den vil på den måten takke og prise sin skaper. Om kvelden putter den det lille hodet sitt under vingen og sover trygt uten bekymring for morgendagen.
Den er min læremester».
Fra «300 fortellinger»av Mia Hallesby,Indremisjonsforlaget, 1946
Publisert i: Lov og Evangelium 2011 - Nr 09