I Salme 32:1-2 kan vi lese følgende:
«Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.»
Disse ord ble uttalt for flere tusen år siden av Israels konge, David. Men de har bestemt også betydning for oss i dag.
For uansett hvem vi er og hvordan vi lever vårt liv på denne jorda, så har vi det til felles som står i Romerbrevet kapittel 3, vers 23:
«alle har syndet og mangler Guds herlighet.»
Nå har vi kanskje ikke syndet på samme måten som David hadde gjort. For menneskelig sett var det svært alvorlige lovbrudd David hadde begått. Han hadde først overtrådt det sjette bud: «Du skal ikke drive hor.» David hadde nemlig gjort en annen manns kone, Batseba, gravid. Og da han etter dette fryktet for følgene, at det ville bli oppdaget, ja, da overtrådte han det femte bud: «Du skal ikke slå i hjel.» Han plasserte så Uria, Batsebas mann, på en utsatt post, slik at han ble drept i krigen. Det var på det menneskelige plan to meget alvorlige og hjerteløse overtredelser.
Derfor sendte Gud sin profet, Natan, til David for å si ham sannheten om hans syndige handlinger. Da innrømmet David det og sa: «Jeg har syndet mot Herren.» Og nå kunne Natan si de vakreste ord som David kunne få høre:
«Så har også Herren tatt bort din synd» (2 Sam 12:13).
Hvordan er det så med deg og meg som lever her så mange år senere? Vi kan kanskje ikke si at vi har slått noe menneske i hjel, og kanskje har vi levd et pent moralsk liv på mange måter. Men hvordan er det for eksempel med tankelivet ditt? Kjenner du til onde tanker om andre mennesker, misunnelse, skryt og hovmod? I Guds øyne er slike overtredelser også alvorlige. Ja, de er så alvorlige at du og jeg må si, uten å pynte på det:
«Jeg har syndet mot Herren.»
Og nå skal du høre hvordan det også lyder fra Guds munn, når syndene er blitt bekjent for ham:
«Dine synder er deg forlatt».
Ja, det er faktisk det aller beste budskap som man kan høre på denne jord. For så kan du og jeg glede oss over Guds frelse, som han gir oss ufortjent ved troen på Jesus.
Om denne store frelsen lyder det slik i en sang som jeg er veldig glad i:
-
- Klippe, du som brast for meg,
la meg gjemme meg i deg!
La det vann og blod som går
fra din sides åpne sår,
bli for meg en helseflod,
som gjør sjelen ren og god. - Med min egen møye jeg
ei din lov oppfyller, nei!
Ble min iver aldri matt,
gråt jeg både dag og natt
syndens flekker er dog der.
Kun i deg min frelse er. - Intet godt jeg bringer deg,
til ditt kors jeg klynger meg.
Naken jeg om kleder ber
hjelpeløs til nåden ser.
Uren flyr jeg til ditt blod,
rens meg, Frelser, i den flod! - Ved hvert flyktig åndedrag
og i dødens favnetak.
Når til ukjent land jeg går,
og jeg for din domstol står,
klippe du som brast for meg,
la meg gjemme meg i deg.
- Klippe, du som brast for meg,
(Sangboken nr. 268)
Skrevet av Immanuel Fuglsang