En av middelalderens fromme malere var nettopp ferdig med et bilde av den hellige nattverd: Jesus med sine disipler skjærtorsdagsnatt.Hans venner som kom til ham beundret det skjønne maleri. En sa det, en annen det. Til slutt vendte maleren seg til en venn hvis dom han særlig satte pris på, og spurte:
«Hva synes så du?»
«Jeg synes bildet er mesterlig», svarte vennen. «Især er begeret Jesus holder i hånden vakkert. Se hvor vidunderlig det stråler når lyset faller på det. Det er virkelig det skjønneste på hele bildet».
Maleren stod litt, så tok han sin pensel og med ett eneste strøk ødela han det vakre beger. – Hans venner sprang forferdet til.
«Men hvorfor gjør du det?»
«Jeg vil ikke at noe på mitt maleri skal fordunkle min Frelsers ansikt», svarte han.
Fra «300 fortellinger»
Lunde forlag, 1926