«Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære hans kors.»Mat 27:32
Hvem var han, Simon fra Kyréne?
Vi vet at han var med i flokken som fulgte Jesus på smertens vei til Golgata. Vi vet også at han ikke frivillig overtok korset da Jesus segnet under dets vekt.
Var han en av disiplene? Da forstår vi at han sa «nei». Utvilsomt ville han gjerne ha hjulpet sin Herre. Hva ville han ikke ha gjort for å lindre hans smerte og lidelse? Men å bære det kors som skulle bli Frelserens siste jordiske hvilested var for ham å skifte side. Han kunne ikke medvirke til Jesu korsfestelse. Simon måtte tvinges.
Hvordan har han hatt det etterpå? Har han livet igjennom vært plaget av spørsmålet: Har jeg vært med på å henrette Jesus? Kjenner du svaret på det spørsmålet i ditt eget liv? Har du vært med? Har din synd vært med på det?
Det alvorlige er at svaret er «ja». Hvis du var uten synd, kunne Gud ha gitt Jesus et «ja» da han ba om at Guds vredes kalk måtte gå ham forbi. Din synd gjorde et «ja» til et «nei».
Bak dette rystende som dine øyne kan se langfredag, ligger det som er enda mer forferdelig: Det var min syndeskyld som naglet Jesus til korset.
Fra avisen Dagen, 2008