I dag

Enkelte mennesker tenker at det vi ikke får gjort i dag, får vi gjort i morgen. Vi har god tid.
I Afrika sier de at tiden kommer til oss, mens vi sier at tiden går. Tid har vi nok av, for den kommer til oss hele tiden. Enkelte steder kjører ikke bussen før den er full. Blir den ikke full i dag, kjører den i morgen. Det gjør ikke noe om vi utsetter til i morgen, det vi ikke får gjort i dag.

Vi må også tenke på det spanske ordet «mañana», som betyr i morgen, men i virkeligheten betyr det «siden en gang». Det betyr noe slikt som «en senere dag» eller en «annen dag». Det må være veldig frustrerende for oss som er vant med å gjøre presise avtaler og venter at når en har avtalt en tid, mener en det også.

Vi vil i dag minne om hva Herren sier til oss når han sier «i dag». Når han har sagt «i dag», mener han «i dag». Da er det livsfarlig å utsette. Husk at Herren aldri snakker om «i morgen».

I dag må jeg bli i ditt hus
Sakkeus var en overtoller og en rik mann (Luk 19:2). Hans største ønske var å se Jesus. Han satte alle ting til side, for én ting var det viktigste. Det er dette som kjennetegner den som er av sannheten. «Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus». Hva gjorde Sakkeus? «Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede» (Luk 19:5f). Så sier Jesus til ham: «I dag er frelse blitt dette hus til del» (19:9).

Hva er det riktigste tidspunktet for å søke Herren? Det er «i dag». Når Herren kaller, er det den rette tid. Hvis du utsetter, gjør du Den Hellige Ånd sorg. Men ikke bare det: Du står Herrens kall imot, og det er meget alvorlig, for han vil inn til deg.

Under en reise her i landet for noen år siden oppdaget jeg et butikkvindu hvor det var malt en kirke med en tekst som lød slik: «Senere blir ofte for sent». Dette brente seg fast i meg. Det er nettopp det som er saken. Det er livsfarlig å utsette omvendelsen, for det kan bli for sent.

«I Guds almanakk står det alltid i dag! Men i satans står der alltid i morgen» (Charles Haddon Spurgeon).


I dag begynn, og spar
det ikke til i morgen.
Hva morgendagen har
å bringe, er forborgen.
Kan hende klokken slår
i dag sitt siste slag –
nå leges sjelesår,
nå heter det i dag!


Betenk deg, mens du kan!
Har du din Frelser funnet?
Snart timeglassets sand
kan være helt utrunnet.
Se hvilken vredens sky!
Søk skjul for synd og nag
i Jesu vunders ly –
nå heter det i dag!

Hans Adolph Brorson,Sb 175:2+4

I dag, om dere hører hans røst
«Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter – som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen. (…) Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik» (Heb 3:7-8+13).

Hva er syndens svik? For å illustrere det, er Judas et talende eksempel. Dette med Judas er et trist kapittel. Judas var regnet blant apostlene og fikk del i denne tjenesten (Apg 1:17).

«Også den mann som jeg levde i fred med, som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet opp sin hæl imot meg» (Sal 41:10, se også Sal 55:14f).

Hvorfor gikk Judas fortapt? Hvordan kunne det skje, at en av Jesu disipler havnet i den situasjon som han gjorde? Djevelen henvender seg til vår onde natur. Og i Judas’ natur var det pengekjærligheten. Det ble innfallsporten for synden og fallet.

Hvis du tenker at dette kan aldri hende meg – jeg er i alle fall ikke slik – er du inne på en farlig vei. Det var synden som svek ham. Judas var en tyv (Joh 12:6). Han var kasserer, og forstod seg på penger. Det var sikkert derfor han fikk den jobben. Så begynte det med at han tok litt av kassen, i smug, og så litt til. Etter hvert utviklet det seg mer og mer. Det var nok ikke hans første fall. Før en faller i ytre synder, har det skjedd et fall på det indre plan. «Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død» (Jak 1:13-15). Dette var banen Judas var kommet inn på. Her ser du syndens svik. Han gav lysten rom. Gir du lysten rom uten at du må snakke med Jesus om det, er du på frafallets vei, og ligner Judas.

I Tallinn i Estland finnes det en kirke som heter «Pühavaimu kirik» (Den Hellige Ånds kirke). Den støpte tårnklokken fra 1433 har følgende inskripsjon: «Jeg slår timene likt for alle, både pike og tjener, frue og herre. Ingen kan bebreide meg det». Saken er at ingen har noen fordel fremfor andre. «Det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom» (Heb 9:27).


Døden kommer snart til hytten,
snart til kongens borg.
Tror du den vil la seg hindre
av din gråt og sorg?
Jesus kaller, mild og kjærlig,
men du svarer: Nei!
Sorgfull han seg bort må vende,
men den bitre død går ei.

Arthur Cleveland Coxe,Sb 177:2

I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad
Hvordan blir du bevart fra syndens svik, så du ikke havner i samme situasjon som Judas? Det er at du daglig erkjenner for Jesus hvordan det egentlig er fatt med deg, og finner din trøst i evangeliet om stedfortrederen. «Hver gang det da kommer en bønn eller ydmyk begjæring fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, fordi de hver for seg kjenner sitt hjertes nød, og de så brer ut sine hender mot dette hus, så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor. Du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann etter hans ferd, fordi du kjenner hans hjerte. For bare du kjenner alle menneskebarns hjerter» (1Kong 8:38f). Hvorfor kan Herren tilgi meg alle mine synder? Det skyldes at det en dag ble født en frelser. Dette skjedde på den dag Herren hadde bestemt. Det ble vår redning. Tenk! Da skulle Immanuel, Gud med oss, fødes. «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» (Rom 8:31f). Det som er julens budskap, i en sum, er det som uttrykkes i Oscar Ahnfelts sangbok:


Kom då, min Jesus,
välkommen till jorden,
att i mitt ställe
fullborda Guds lag!

Jesus bar alle verdens synder og led Guds dom og forbannelse over synden i vårt sted. Han betalte prisen for å gjenløse deg. «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam» (1Pet 1:18f). Dette offer hadde Gud behag i.

Vi leser i Gal 4:4-5: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår».

Jesus var født under loven. Han som er lovens giver, og står over loven, stiller seg nå under loven. Hva ligger det i dette? Jesus var kommet for å oppfylle loven (Mat 5:17). Den som skal bli godtatt av Herren må være fullkommen, og ha gjort alt det loven krever.

«Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det» (Gal 3:12). Her svikter vi, og er ikke i stand til å være slik Gud krever av oss.

Så kommer Jesus som vår siste Adam, og han settes på prøve i slektens sted. Jesus var lydig på alle punkt. Han sviktet ikke i en eneste ting. Han var fullkommen i alt. Hans lydighet skulle så helt og fullt være vår, som om vi selv hadde oppfylt loven.

«For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet» (Rom 5:19).

La oss nå – i dag – ta imot dette budskapet i takk og tro, så vi ikke står ham imot!