Guds etterfølgere
Av Hans Erik Nissen
«…Guds etterfølgere som hans elskede barn» (Ef 5:1).
Det er store ord, ja, de er så store, at vi viker tilbake. Skal jeg, et lite og syndig menneske, virkelig etterfølge Gud? Er det ikke hovmod å mene at jeg skulle være i stand til det?
Det er på ingen måte tilfelle. Guds ord leder ikke til synd. Du er noe annet og mer enn et lite syndig menneske når du regner med Jesus som din stedfortreder og forsoner. Da er du en frelst synder. Du er født på ny, en ny skapning. Å være en Guds etterfølger er å gå i Jesu fotspor.
Ser vi på oss selv har vi verken evne eller kraft til å etterfølge Gud. Men Guds ord er levende, virkende og skapende. Det ikke bare peker på veien. Det hjelper deg også inn på den. Du må se på deg selv med Guds øyne. For ham er du ikke bare hans barn, men hans elskede barn. La det synke dypt i din sjel: Gud elsker deg. Ja, han ikke bare elsker deg. Han elsker deg som sitt barn.
Det er hans største glede når du legger din svake hånd i hans, og dere to vandrer sammen. Og det er også den største lykke for deg. Du er ham uendelig kjær, og når du er i fare trykker han din hånd og forvisser deg om at dere er to som vandrer sammen.
Fra avisen Dagen, 26. april 2006