Et liv i frihet
Av Øivind Andersen
«Til frihet har Kristus frigjort oss… La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet» (Gal 5:1+13).
Alle som tror på Jesus, er frigjort for at de skal leve i frihet og ikke i trelldom.
Når en kristen går med stadig dom og anklage i samvittigheten, er det noe galt. Da ser han ikke sin frihet i Kristus, og gjør ikke bruk av den.
Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse. Den dom og straff som vi har pådratt oss med vår synd, har han tatt i stedet for oss. Likeså har han oppfylt hele loven i vårt sted.
Derfor kan vi si med Luther: I mitt forhold til Gud er jeg som om det verken fantes ett eller ti bud; for alle bud er oppfylt for meg i mitt forhold til Gud.
Da er det ikke Guds vilje at vi skal gå med lovens dom i samvittigheten. Vi skal leve i den frihet som Jesus har frigjort oss til, da han døde på korset.
Derimot finnes det ingen frihet for det naturlige mennesket! Vår frihet i Kristus er ikke en frihet til å synde. Det gamle mennesket i oss har ingen rettigheter. Da Jesus døde på korset, kjøpte han oss fri fra dette gamle mennesket. Derfor er det farlig å bruke sin kristne frihet til en leilighet for kjødet, det vil si til å unnskylde synd og tro at det går an å leve etter vårt gudfiendtlige kjød. Jeg er fri i Kristus, men mitt gamle menneske er og blir under lovens dom. Det kommer aldri inn i himmelen.
Derfor skal jeg få være fri i samvittigheten overfor Gud, men la loven dømme synden og det gamle mennesket.
Å gjøre dette kaller Guds ord å vandre i ånden og ikke etter kjødet. Da blir ikke kjødets begjæringer fullbyrdet. Da får jeg seier over min synd.
Fra andaktsboken «Ved kilden», Lunde forlag, 1977