Den stygge misunnelsen


Den stygge misunnelsen
Barnestykke av Mia Hallesby

I dag skal du få høre hvordan Jesus hjalp en liten pike som het Anna.

Hun satt en ettermiddag og skulle lære hva fjellene i Norge heter. Men det ville slett ikke gå. Enda hun pugget og pugget, lærte hun ingenting. Og det var rimelig. Tankene hennes var nemlig langt, langt borte fra geografien.

Dagen i forveien hadde hun vært i selskap. Og der kom Sofie i flunkende ny fløyelskjole – tenk fløyel. Og nå kom disse tankene: Alltid var Sofie så heldig. Både i fjor og i år hadde hun fått ny, fin kjole, mens den hun selv gikk med var på det tredje året. At ikke mor kunne forstå at hun trengte en ny. Allting skulle være så vanskelig for henne. Det er nesten en skam å fortelle det, men en tåre rant nedover kinnet hennes og falt på geografiboka. Den stygge misunnelsen hadde helt fått makten over henne. Men Jesus hjalp henne.

Ved siden av boken lå salmeboken. Hun skulle nemlig pugge et salmevers også i lekse. Hun fikk heller prøve å lære det, og så begynte hun å lese:

Jesus, det er mer enn meget
at jeg deg til gave fikk.
Ta mitt hjerte som ditt eget,
sett det i den rette skikk,
så jeg alltid glad og mild,
roper: Herre, som du vil!

Da hun hadde lest verset, var det som et skjell falt fra øynene hennes.

Fy, så slem hun var! Hvordan kunne hun sitte med slike stygge tanker. Hun som hadde det så godt hjemme. Og hun som hadde hørt om Jesus både på skolen, på søndagsskolen og av far og mor også. Hun visste jo hvor bedrøvet Jesus ble når hun satt med slike misunnelige tanker. Da gjorde hun det som vi alle må gjøre når vi har bedrøvet Jesus. Hun foldet hendene sine og ba Jesus om forlatelse. Å, så godt som hun fikk det!

Jesus vil også hjelpe deg å jage stygge, misunnelige tanker på dør.

Fra «Barne-andakter»,

Indremisjonsforlaget, 1946