Redningsmannen
Av Miguel Curse, Peru
Jeg trodde lenge at frelsen var å sammenligne med en som er i ferd med å gå under og drukne ute på havet. Så kommer det en båt og kaster ut et tau med en livbøye. Jeg griper om bøyen og de heiser meg om bord.
Men jeg har fått se noe annet!
Sannheten er at jeg ligger hjelpeløs i sjøen. Jeg er ikke engang i stand til å gripe om livbøyen. Jesus måtte selv gå i vannet for å frelse meg, og når han griper meg og vil frelse meg, stritter jeg i mot, jeg vil ikke la meg frelse.
En redningsmannen må sette den skibbrudne ut av spill med et slag mot hodet for å få reddet ham.
Slik er også vår situasjon. Mennesket vil ikke la seg frelse før alt håp er ute.
Jeg har fått se at hele frelsen står til Kristus som har kjøpt meg med sitt blod og reddet meg ut fra død og dom.
I frelsen finnes det ikke egeninnsats!
Vitnesbyrd av Miguel Curse
i Arequipa7/12-2003
Hilsen fra vennene i Peru
Ved avslutningen av bibelkurset i Peru
7/12-03 sendte de denne hilsen til oss i Norge:
«Vi vil gjerne hilse misjonsvennene i Norge med Kol 1:12-14+21-22. Vi ser fram til å treffes i himmelen der vi fra Peru og dere fra Norge kan snakke sammen på samme språk.
Men inntil vi treffes der, kan vi daglig treffes for nådens trone og slik ha samfunn med hverandre.»