Den store hemmelighet åpenbaret
Av C . O. Rosenius
Kom som du er
«For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.» (Gal 3:21)
En lærer i Sverige skrev i sin tid noe som er lærerikt også for oss:
Jeg har alltid tenkt at grunnen til at jeg ikke fikk fred med Gud, var den at jeg manglet alvor, oppriktighet osv. Jeg innså ikke lovens hensikt. Jeg forsto ikke at det var dens mål å døde og fordømme meg, men jeg trodde at jo mer jeg øvde meg i bønn og alle slags gode gjerninger, desto mer liv, kjærlighet og fred skulle jeg få.
Jeg trodde at omvendelsen er en forbedring i hjertet som jeg selv kunne gjøre ved Guds hjelp, og ikke en overbevisning om fortapelse og død. Jeg så ikke at nåden verken kan eller vil oppbygge en synder som ennå håper på seg selv. Men her vil den bryte ned, og siden gi ham liv. Jeg kunne ikke forstå at en kaller det egenrettferdighet at en vil forbedre seg ved Guds nådes hjelp. Men nå ser jeg at da ville jeg blitt min egen lykkes smed, ja, min egen frelser. Jo flittigere en arbeider, desto mer skal selvforbedringen lykkes. En er selv byggmester. Gud skal bare skaffe fram forskjellige materialer. Det er jo lett å se at alt dette går ut på å redde sin egen ære, ja, en gjør akkurat som det står i Gal 2:21: en forkaster Guds nåde.
Jeg trodde at Gud ved min bønn og mine tårer skulle beveges til å være nådig, og forsto ikke at Guds hjerte er fylt av kjærlighet, at alt er rede og at han bare venter på at vi skal komme og ta imot hans nåde. Jeg så ikke at omvendelsen behøves bare for min skyld – for at jeg skulle bli beveget til å ta imot den nåde som allerede er vunnet for meg.
Jeg så til slutt at jeg hadde søkt etter lyset i mitt eget hjerte. Istedenfor å høre hva Gud sa i evangeliet, søkte jeg etter følelser og vitnesbyrd i mitt indre. Derfor hadde jeg bare fred så lenge jeg følte det godt.
Men lovet være Gud! Jeg fikk se at jeg kunne komme akkurat slik som jeg var. Min Frelser hadde vunnet en rettferdskledning for meg som kan stå for Gud uten at jeg setter en eneste klut på den. Da jeg så dette, ble det min største synd å sette nye kluter på denne skinnende rettferdskledning, og jeg skammet meg over at jeg hadde stjålet ære fra ham – gjort Kristus til intet og meg selv stor.
Ingen forstår hvilken dyp vantro det ligger i det at man forsøker å forbedre seg før man tar imot nåden. Jesaja sier jo: «Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» (Jes 55:1) Legg merke til hva pengene heter: Intet! Og intet er intet! «Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.» (Rom 11:6)
Fra boken «Veiledning til fred»