Per Bergene Holm

OmskjærelsenAv Per Bergene Holm Alle de som drog ut, var omskåret. Men alle de som var født i ørkenen på veien fra Egypt, var ikke blitt omskåret. (…) Da hele folket var blitt omskåret, holdt de seg i ro der hvor de var i leiren, til de ble friske igjen. Og Herren sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt. – Siden har dette stedet vært kalt Gilgal (betyr: avveltning) like til denne dag. Josva 5:5,8-9 Det første Josva så skulle gjøre når han hadde ført folket over Jordan og inn i Kana’ans land, var å omskjære det. Og når folket var omskåret, sa Herren: «I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt.» …

Omskjærelsen Les mer »

Sann kristen opplevelseAv Per Bergene Holm Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias. Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød …

Sann kristen opplevelse Les mer »

Omvendelses dåp til syndenes forlatelseAv Per Bergene Holm I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i landene Iturea og Trakonitis, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, og mens Annas og Kaifas var yppersteprester, – da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen. Og han drog omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles opp, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og …

Omvendelses dåp til syndenes forlatelse Les mer »

«Kvinnens ætt»Av Per Bergene Holm På syndefallets dag gav Herren de første mennesker et løfte: Kvinnens ætt (avkom, sæd, frø) skal knuse slangens hode. (1Mos 3:15) Det er et underlig uttrykk, for det vanlige i Skriften er å kalle ethvert barn som blir født for mannens ætt eller mannens barn. Når det da er tale om «kvinnens ætt», så er det altså tale om en som på særlig vis, mer enn ellers, må være kvinnens barn. Nedover i Det gamle testamente så møter vi så ved flere anledninger kvinner som ikke fikk barn på naturlig vis. Den første er Sara. Hun er ufruktbar og ute av stand til å få barn, men får så Isak på underfullt vis, i kraft …

«Kvinnens ætt» Les mer »

«Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss»Av Per Bergene Holm Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen. 1Joh 1:1-4 Og Ordet ble …

«Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss» Les mer »

Josva – et forbilde på JesusAv Per Bergene Holm Folket brøt så opp fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene som bar paktens ark, gikk foran folket. Da de som bar arken, kom ned til Jordan, og så snart prestene som bar arken, satte sine føtter i vannet ved elvebredden – Jordan gikk over alle sine bredder gjennom hele skurdtiden – da stanset det vannet som kom ovenfra. Det stod som en vegg langt borte, oppe ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan. Og det vannet som rant ned til Ødemarkshavet, det er Salthavet, rant bort, og folket gikk over rett imot Jeriko. Prestene som bar Herrens paktsark, ble stående på tørr grunn midt ute i …

Josva – et forbilde på Jesus Les mer »

Kom ut fra henne, mitt folk!Av Per Bergene Holm Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk! for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. (Åp 18:4) Kap. 46 i første Mosebok forteller om Jakob som reiser til Egypt med hele sitt hus. Det var det forferdelige grove hedenskapet i Kana’an som var bakgrunn for at Jakob skulle dra dit med alle sine og være der. Slik skulle israelittene være skjermet fra den ugudelige påvirkningen som fant sted i Kana’an. Og når kana’aneerne hadde fylt sitt syndemål, skulle Israel vende tilbake og straffe dem og erobre landet og ta det …

Kom ut fra henne, mitt folk! Les mer »

Skjøgen Rahab fra JerikoAv Per Bergene Holm Og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere. Alle som bor i landet forgår av frykt for dere. (…) For Herren deres Gud, han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. (…) Skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva få leve. Hun ble boende blant Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko. Josva 2:9,11; 6:25 Grovt hedenskapDet var det forferdelig grove hedenskapet i Kanaan som var bakgrunn for at Jakob i sin tid …

Skjøgen Rahab fra Jeriko Les mer »

Fra ulydighet til vekkelseAv Per Bergene Holm «Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.» Jon 1:3 Gud kaller sine til tjeneste En dag får Jonas et kall fra Gud: «Stå opp, gå til Ninive…» Ninive var hovedstaden i det assyriske verdensriket. I Ninive hersket det ugudelighet, og Gud ville straffe byen. Men først ville han gi byen et siste kall til omvendelse, og det ville han gi dem gjennom profeten Jonas. Jonas fikk kall til å være misjonær blant hedningene. Men Jonas ville ikke. Han var ikke glad i assyrerne, og han hadde ingen trang til å berge dem fra dommen. Han fryktet kanskje for hva de kunne komme til å gjøre med ham …

Fra ulydighet til vekkelse Les mer »

Ofrene i Det Gamle Testamente (Del 4)Syndofferet – skyldofferet – forsoningsofferetAv Per Bergene Holm Disse ofrene finner vi omtalt i 3M 4-5; 6:18-7:10 og 3M 16. Om syndofferet og skyldofferet står det ikke at de er en liflig duft for Herren. Det henger sammen med at her møter Gud vår synd. Her er det ikke tale om gave, men om straff og vederlag. Syndofferet på den store forsoningsdagenSyndofferet på den store årlige forsoningsdagen hvor ypperstepresten gikk inn i Det aller helligste og sprengte blodet på nådestolen, var til soning av all synd, både misgjerninger, overtredelser og synder. Det vil si både ubevisst og bevisst overtredelse. Det var selve det grunnleggende syndofferet for hele folket. Det som gjelder syndofferet på den …

Ofrene i Det Gamle Testamente (Del 4) Les mer »