Per Bergene Holm

Fram til reformasjonen var det ingen menighetssang i kirkene. Det var kor (for det meste av prester) som sang på latin. Luther ønsket å endre på dette, og han tok fatt på arbeidet etter at han forlot Wartburg i 1522. Han gikk målbevisst og planmessig til verks: «Jeg har i sinne etter profetenes og de gamle kirkefedres eksempel å dikte tyske salmer for folket, det vil si åndelige sanger slik at Guds ord også gjennom sangen kan komme ut til folk.» juli 1523 ble to augustinermunker som hadde bekjent seg til den lutherske læren, brent på bål i Brussel. De sang det gamle latinske «Te Deum» mens flammene slo opp om dem. Det inspirerte Luther til å skrive «Ein neues …

Fra himlen høyt jeg kommer her Les mer »

Fordi dette folket forakter Sjiloas vann, de som renner så stille… ( Jes 8:6)

Ute på Betlehemsmarkene lød det for noen fattige hyrder bud om en frelser som var født i Davids by. Det var Messias Herren som var født inn i menneskeslekten. Englene forkynte en stor glede, og hyrdene skyndte seg til Betlehem for å se barnet som var født.

Bibelskolens kall er å formidle Guds ord til elevene, og utruste dem til å være trofaste kristne vitner der de får sin plass i livet, til gagn og glede for enkeltmennesker og samfunn.

Alt i alt, nest etter Guds eget ord, er musikkens edle kunst den største skatt i denne verden. Den kontrollerer tanke, sinn, hjerte og ånd.

Menneskets historie er kulturhistorie. Vi fikk i oppdrag av Gud å råde over jorden og legge den under oss. Der ligger en side av det menneskelige kulturoppdrag. Ganske snart falt mennesket i synd, og det kom også til å prege kulturlivet i videste forstand.

Rytme Det grunnleggende element i all musikk, som i alt liv, er rytme. Men rytmen kan være naturlig og i tråd med det normale og sunne i skaperverket, eller den kan bryte med dette.

Da David andre gang skulle føre arken opp til Jerusalem, spurte han Gud nøye om hvordan han skulle gjøre det. Og Gud ga en forskrift for musikken gjennom David, profeten Natan og seeren Gad (2 Krøn 29:25).

Gud handlet med hele verden som én slekt og ett folk fram til Babels tårn. Da var det intet utvalgt folk, for alle var ett folk. Menneskenes hovmod og tro på at bare de sto sammen og var ett så skulle ingenting være umulig for dem, var i ferd med å føre menneskeslekten inn i et totalt frafall fra Gud, uten behov for frelse og forløsning.