Søk

Mens vi venter på Jesu gjenkomst (I)

Mens vi venter på Jesu gjenkomst (I) Av Per Bergene Holm Per Bergene Holm har skrevet en kommentar til første og andre Tessalonikerbrev som vil gå over noen nummer framover. Red. 1Tes 1-3 Det er på sin andre misjonsreise Paulus besøker Tessalonika. På reisen har han med seg Silas (Silvanus) og Timoteus. I Troas får Paulus et syn om å komme over til Makedonia (Apg 16:9). Han reiser straks til Europa, og virker en tid i Filippi, men blir snart fengslet der (Apg 16:10-40). Etter at Paulus og Silas har sluppet ut av fengselet, drar de til Tessalonika. Majoriteten av befolkningen i byen var grekere, med et innslag av romere og orientalere. Det var en stor jødisk koloni i byen, …

Mens vi venter på Jesu gjenkomst (I) Les mer »

Å komme til Jesus

Å komme til JesusAv Carl Fr. Wisløff To ting lover Jesus dem som kommer til ham. Det første er at de skal få være trygge: Jeg skal ikke miste noe av det min Far i himmelen har gitt meg, sier Jesus (Joh 6:37-39). Jeg skal ikke vise dem bort. De skal få være trygge hos meg. De gamle lærere i vår kirke skjelnet mellom «sikkerhet» og «trosvisshet». Det finnes en sikkerhet det må advares mot. For det er vel ikke fritt for at her finnes en falsk trøst av evangeliet – en sikkerhet og visshet om å være frelst – men på falskt grunnlag. En trøster seg med evangeliets løfter, og gleder seg over at en blir frelst av tro, …

Å komme til Jesus Les mer »

Moldova i sakte endring

Av Ingar Gangås ­­– Fattigdommen var mer framtredende første gangen jeg var her. Bygningene var i dårligere forfatning da. Det er en annen klesstil nå. Den er blitt mer vestlig. Spesielt er dette godt synlig blant de unge. Det er Karl Bø som svarer slik på spørsmål om det har skjedd noen endringer siden første gang han var i Moldova. – Men det er ikke likt over alt. Kommer du litt ut på landsbygda, kan det se ut som situasjonen er forverret. Er de fattigere blitt fattigere og de rike mer rike? Det virker som gapet er blitt større. Han forteller videre at prisstigningen har vært stor: – Da jeg var her første gangen kan jeg huske at et brød …

Moldova i sakte endring Les mer »

Flukt fra virkeligheten

Flukt fra virkeligheten Av Hans Erik Nissen «Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg.» Luk 12:20 Hva er det som gjør den rike bonde til en dåre? Det er hans flukt fra virkeligheten. Hans mange gjøremål og hans suksess hjelper ham til å holde evighetsspørsmålet på avstand. Dersom du spør ham om han er rik i Gud, vil han sikkert svare med et forlegent smil at han nok ikke tenker så mye på akkurat det. Ligner du ham? Tenker du på at det bare er et skritt mellom deg og døden? Også du kan gå rolig i seng uten å vite om du legger deg for aldri mer å stå opp. Gud kan klippe livstråden. Da kreves …

Flukt fra virkeligheten Les mer »

Siloas vann

Siloas vann Av Per Bergene Holm I de siste årtiene har bølge på bølge skyllet over kristenheten – Toronto, Pensacola, Willow Creek, Lakeland osv. En bølge reiser seg brått og slår inn med stor kraft, men så har den utspilt sin rolle og dør hen, for så å bli avløst av en ny bølge. Det følger også et dragsug etter en bølge. På stranden drar den gjerne noe av sanden med seg utover igjen. Er det en elv som strømmer over, drar den med seg vegetasjon, vasker ut jordsmonnet og etterlater seg mer død enn liv. Mon det ikke er slik også med disse bølgene? Fra Gihon-kilden i Jerusalem renner det vann til Siloa-dammen. Det er ingen brusende elv, men …

Siloas vann Les mer »

Begynt er ikke endt

Begynt er ikke endt Av Gunnar Nilsson Det er et stort under når et menneske blir frelst. Først skal det ledes til den sorg som er etter Guds sinn, i motsetning til den sorg som er etter verdens sinn og som ligger oss så nær for hånden. I verden er det sorg over at vi ikke lykkes som vi skal, eller om vi gjør det, vil vi helst leve hver dag i lyst og utsvevelser som den rike mannen og ha nok med det. En har nok med å forbedre sin stilling i denne verden og nyte livet, ha et rikt liv! Fattig og fortapt Men så skal Gud vise oss at vi er fattige, ikke fordi vi mislykkes i …

Begynt er ikke endt Les mer »

Bryllupsdrakten

Bryllupsdrakten Barnefortelling av Mia Hallesby Når du er blitt buden bort, tenker du: Hva skal jeg ha på meg? Vi vil alle være fine når vi skal bort. Og jeg vil ikke snakke om når vi skal i bryllup. Stasklærne er ofte ikke gode nok. Vi må ha helt nye. I det landet Jesus bodde, kan du tro det var en underlig skikk. Når fyrster og andre stormenn ba folk til bryllup, forærte de gjestene sine de klærne de skulle ha på seg. Alle som sa ja til innbydelsen, fikk en fin, ny kledning. Tenk du, å få nye klær uten å betale en øre. Du har hørt at Gud innbyr oss til bryllup i sitt rike. Og vet du …

Bryllupsdrakten Les mer »

Kjære tviler

Kjære tviler Av Mikkel Vigilius Takk for ditt brev! Det gleder meg at du skrev. Det krever overvinnelse å betro seg til en annen i din situasjon. Når man opplever tvil om man virkelig er kristen, er det ikke enkelt å tale om det. Særlig ikke når ens omgivelser synes å ta for gitt at alt er godt. Man kan frykte reaksjonen, og det er nærliggende å tenke at hvis man først setter ord på hvordan man har det, har man også felt dommen over seg selv. Du skriver om grunnen til din tvil. At du ikke føler noen egentlig levende tro. Du opplever aller mest kristendommen som en lang rekke bud og krav du skal leve opp til. Det …

Kjære tviler Les mer »

Syndsbekjennelse

Syndsbekjennelse Av Ingar Gangås Er det riktig og nødvendig med syndsbekjennelse for mennesker? Den synd som skal bekjennes for mennesker, er bare den som angår mennesker, når Gud minner deg om å gjøre opp med et annet menneske. Det kan også tenkes situasjoner der synden må bekjennes for de eldste eller for menigheten. Sjelefienden vil nok prøve å hindre deg i å gjøre det. Da må du ikke høre på ham, men heller be om råd fra en sjelesørger. I noen tilfelle vil det være rett å la være å bekjenne synd offentlig, for eksempel der andre kommer i fare eller blir direkte skadelidende som følge av din bekjennelse. Søk da også råd hos en skriftebror. Andre strever med å …

Syndsbekjennelse Les mer »

Tankar om forkynninga

Tankar om forkynninga Av Ragnar Opstad Ein forkynnar må tala det Guds ord som han får å gå med, uavhengig av om tilhøyrarane likar det eller ikkje. Forkynninga sist i 1950-åra og utover Det som serprega ein del av forkynninga på den tida, var at ho var ransakande, «dødande» og frigjerande. Det var åndsmakt i bodskapen, og eg hugsar eg vart fråteken mi eiga rettferd og det som Herren hadde verka i livet mitt, og som eg nok meir og mindre sette mi lit til. Og så fekk eg flytta over og kvila i det som var fullført på Golgata. Eg foraktar ikkje «den ringe begynnelses dag» (Sak 4:10). Nei, Herren stelte med meg omtrent som han gjorde med den …

Tankar om forkynninga Les mer »