PRESTEDØMET I BIBELEN Det gamaltestamentlege prestedømet vart innstifta av Moses under øydemarksvandringa: «Så skal du kalla Aron, bror din, og sønene hans fram til deg, ut or flokken av Israels-søner. Og du skal setja dei til prestar for meg – Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, sønene til Aron» (2 Mos 28:1).
Vi er alle prestar – hele artikkelen Read More »
«Du skal bli som Gud,» sa slangen til Eva i hagen. Ved å gjøre det prøvde han å drastisk redusere avstanden mellom mennesket og Gud. Og med dette prosjektet har han jobbet intensivt frem til i dag. Mer om det senere.
Frykt Gud! – hele artikkelen Read More »
Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. (Åp 3:1)
Navn av å leve – men død Read More »
Av de førtiåtte byene som ble tildelt levittene, skulle seks byer også ha en annen viktig funksjon i samfunnet. De skulle være tilfluktsbyer for den som i vanvare tok livet av noen. Livet var ukrenkelig, og slektene kjente seg forpliktet til å reagere om noen av deres egne ble drept. Ansvarsfølelsen for sine egne var verdifull, og reaksjonen utfra synet på livets ukrenkelighet, var nok også på sin plass.
– I yngre år hadde eg ved eit tilfelle kome til å slå opp i ein bibel. Augo mine fall på setninga: «Den som syndar, skal døy!» Mang ein gong trega eg på at eg slo opp i den Men Guds ord er levande, og dette ordet sleppte meg ikkje. Det sat som spikra i samvitet.
Guds ord er levande! Read More »
– Vi møttes igjen i Sucre, Bolivia i 2016. Vi hadde ikke sett hverandre på mange år. Jeg ble innbudt til å besøke Såmannens kontor slik at vi kunne snakke sammen. Etter noen dager møtte jeg opp, og da fikk jeg et eksemplar av Husandaktsboken av Carl Olof Rosenius på spansk.
En takk av hele mitt hjerte Read More »
«For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» (Apg 4:20)
Utdrag av årsmelding fra NLL Read More »
«Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber: Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første.
Og skriv til engelen for menigheten i Pergamum: Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Og du holder fast ved mitt navn. Du fornektet ikke min tro, heller ikke i de dager da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble slått i hjel hos dere, der hvor Satan bor.
Det var på vitnemøtet ved avslutningen av festen i Guds samfunns rommelige kirke. En mann kom gående oppover den ene sidegangen, uten nøling, men også uten hast. Et sus av hviskende stemmer gikk som en sakte vind gjennom den store forsamlingen: – Det er båtbyggeren!