Søk

Vanskar og prøvingar

«Og me veit at alle ting tenar tilgagn for dei som elskar Gud.»Rom 8:28Ein kristen vert ikkje teken fri fråmotgang og vanskar, sjukdom og fattigdom.Som Jesus Kristus sjølv vartprøvd i alt, ser det ut til at kvar kristenmå få sin lut av det tunge i livet. I detytre kan det sjå ut til at sume kristnekjem så lett gjennom verda, medanandre støtt er i trengsle. Men mi stutte røynsle har synt megat det tyngste i menneskelivet vertsom regel løynt for andre. Mange avdei menneske me trur livet har smilttil, gret i sitt hjarta. Og nettopp det vitrudde gav dei lukke, vart ofte årsak tildet blødande sår.Hver har sitt, stort eller litt,himlen alene for sorger er kvitt. Men alle desse sorger, …

Vanskar og prøvingar Les mer »

Den evige stad

Nå var pilegrimene kommet over Trollmarken og inn i grenselandet. Solen skinte både dag og natt i dette landet, for de var på den andre siden av Dødsskyggens dal. Heller ikke kjempen Fortvilelse kunne nå dit. Tvilerborgen så du ikke lenger. Og så kunne de jo se like til den staden de skulle til. Da de kom nærmere staden, kunne de se den riktig tydelig. Den var bygd av perler og kostelige stener, og gatene var brolagte med gull. Hele den himmelske skaren jublet dem i møte og sa: «Salige er de som er budne til Lammets bryllupsnattverd!» Slik kom de da helt frem til porten. De to skinnende vesener bad dem banke på. Det gjorde de. Både Kristen og …

Den evige stad Les mer »

Ta på Guds rustning!

Korleis skal ein kristen forhalda seg mot djevelen og hans falne englar – vondskapens åndehær? Det står mange ting om det i Efesarbrevet 6. Det byrjar i vers 10: «Vert sterke i Herren og i hans veldige kraft». Korleis? Ved å ta på Guds fulle rustning: sanningsbeltet, rettferda som brynje med fredens evangelium på føtene, med trua sitt skjold, med frelsens hjelm. Guds ord – Andens sverdAlt dette er forsvarsvåpen, og så kjem eit angrepsvåpen og det er Andens sverd, Guds ord. Djevelen og dei vonde englane er redde for Guds ord. Då vert dei avslørte, og då må dei vika. Det var dette ordet Jesus brukte då Satan angreip i ørkenen, det som står omtala i Matteusevangeliet 4. Då …

Ta på Guds rustning! Les mer »

Rustningen og seiersmerket

Barnestykke av Johannes ThorvaldsenPå Fredriksborg gamle slott i Danmark er det mye interessant å se. Jeg kan ikke fortelle om alt her. Bare en eneste ting. Jeg så noen gamle krigsuniformer der en gang, av bare stål og jern. Til og med fingrene var beskyttet av stål og jern. På trøyen – eller brynjen som det jo heter – var det gravert inn et kors. Nå skal vi samle tankene om en slik rustning. Ikke fra Fredriksborg, men fra Bibelen. Vi har et vers om det i Efeserbrevet 6:13: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt». Denne rustningen bærer korsets merke. Korset er seierstegnet. …

Rustningen og seiersmerket Les mer »

Fra Arbeidsmarken

Intervju med Øivind AndersenHer kommer tredje og siste del om vekkelse, der Øivind Andersen (lærer ved Fjellhaug Bibel- og Misjonsskole, Oslo, 1930-80) forteller at Ordet må lyde til dom før det kan føre til frelse. Andersen mener at dette er blitt en upopulær oppgave i dag, og slike forkynnere blir ofte stemplet som «loviske». Dersom Herren ikke først får rive ned, kan han heller ikke bygge opp. Red. Øivind Andersen forteller om et uvanlig ettermøte mens han var i Ørsta på Sunnmøre. Det var ikke uvanlig at noen i forsamlingen ville snakke med predikanten etter møtet. Og mens de satt framme i bedehuset denne kvelden, begynte folk å komme inn igjen, og huset ble nesten fullt andre gangen. De ville …

Fra Arbeidsmarken Les mer »

«Ransak meg, Gud…»

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine mangfaldige tankar, sjå om eg er på fortapingsvegen, og lei meg på ævevegen!»Sal 139:23-24 I Guds lysKvifor bad David slik? Sikkert fordi han var redd for å bedra seg sjølv. Men også fordi han ikkje var i stand til å kunna ransaka seg sjølv. I denne bøna ber vi han, som kjenner hjarto, om å prøva oss – og sjå om vi skulle vera på veg mot fortapinga, og i så fall leia oss inn på himmelvegen. Det er blitt sagt at kan du bretta ut hjarta ditt for Herren og be han ransaka kvar einaste krok av det, då er du i gode hender. Korleis utfører Herren …

«Ransak meg, Gud…» Les mer »

Kvifor kallar me oss kristne?

Kvifor kallar me oss kristne når me ikkje trur på Gud? Me seier at me gjer det, ja, men lagar eigne bud. Kva skal me vel med Bibelen, kva bryr me oss om han, når det som ikkje passar oss, me berre sløyfa kan? Ja, me som trur mest på oss sjølv, kva skal me kalla oss? Me som vil ha eit enkelt liv og ikkje bera kross. Når Ordet synest vanskeleg, ja uforståeleg, då vel me lett ein nyare og meir moderne veg. Men kanskje bør me spørja Gud kva namn Han oss vil gje? Kvifor han sende Sonen sin, som nagla vart til tre? Var det fordi med eigentleg kan finna vegen sjølv, og det me tenkjer, trur …

Kvifor kallar me oss kristne? Les mer »

Hva med lekmannslinjen?

Da Menighetsrådsloven ble vedtatt i 1920, var det mange gode, troende prester. Likevel mante både Ole Hallesby og Ludvig Hope det troende lekfolk til å boikotte menighetsrådene. «Brødre, bruk ikke deres kraft på å organisere statskirken, den lar seg ikke organisere. Men bruk deres tro, bønn og forsakelse til, som Guds folk, å få vår hele rett i statskirken: Vår bibel, vårt nattverdbord og vår dåp» (Hope). Hope gledet seg over kirkens betydning som folkeoppdrager, men det troende lekfolk hadde en annen arena: vennesamfunnet på bedehuset. Den lokale kirke sto og falt med presten, som snart var god, snart av et annet kaliber. I stedet for at det troende lekfolk kunne prege kirkens utvikling, ville kirkens utvikling komme til å …

Hva med lekmannslinjen? Les mer »

Et stort møte jeg aldri kan glemme

Mannen min, Reidar, og jeg var så heldige å få være med Marit og Ingar Gangås til Sør-Amerika i oktober 2011. Det ble en tur med mange nye inntrykk. Vi fikk et lite innblikk i en misjonærs tjeneste fra både Bolivia og Peru. Vi sitter igjen med dyp takknemlighet og mange nye bønneemner. Minnene blir nok bare tydeligere etter hvert. Menneskene vi traff der, har fått en spesiell plass i våre hjerter. I dag vil jeg dele noe fra et møte med dere – et stort møte. Det var ikke mange mennesker der; ca. 10 voksne og åtte barn. Det var heller ikke et stort kirkebygg – en fattig stue på ca. 10 kvm. De hadde en stol og to …

Et stort møte jeg aldri kan glemme Les mer »

Misjonsarbeidet i Moldova

Den lutherske kirken i Moldova har tre forsamlinger, to i den østlige utbryterrepublikken Transnistria: i Tiraspol og Kamenka, og en i hovedstaden Chisinau i vest. Forsamlingen i TiraspolDette er den eldste forsamlingen, og ble startet av Vladimir Moser for over 20 år siden. Mange av de opprinnelige medlemmene har reist fra Moldova, men det har også kommet noen nye til. I dag består forsamlingen av ca. 20-30 aktive medlemmer. De samles til møter og gudstjenester i den tidligere leiligheten til Natalia Mosers mor. Vladimir innsatte tidlig i 2011 diakonen Pavel til å lede forsamlingen, og han samler dem hver søndag. Han forretter ordinær gudstjeneste og leser opp prekener som Vladimir har skrevet og sendt ham. Det lutherske senteret i Tiraspol …

Misjonsarbeidet i Moldova Les mer »