Søk

Lov og Evangelium

Det beste legemidlet

«Og fordi lovløsheten skal ta overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» Mat 24:12 Tenk deg en lege som kommer til en by. Byen har blitt rammet av en sykdom som leder til døden. Men innbyggerne vet ikke at de er så syke. Legen har med seg botemidlet mot deres dødelige sykdom, for han vil så gjerne redde dem. Men problemet er at folket ikke tror og erkjenner at de er syke. De kjenner seg ikke verre i dag enn de var i går. Så gikk det slik at bare de som innså at de var syke tok imot legemidlet og fikk helbredelse. For de andre tenkte at de ikke hadde behov for noen lege, og heller ikke det …

Det beste legemidlet Les mer »

Verdens kullild

«De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem.» Luk 22:55 Peter følte seg sikkert ikke vel der han satt ved kullilden og varmet seg. Hva hadde han nå der å gjøre? Det varte ikke lenge før han forsto at det var farlig å sitte der. Alle snakket de jo om Jesus – og hva skulle så han si? Taus kunne han ikke være. Det ville være for påfallende. Fortelle at han var en disippel torde han ikke. Da ville han bli grepet, han også. Fornekte ham ville han ikke. Men hva så? Den onde frister så hans usikkerhet og gjorde ham motløs. Men en motløs disippel taper alltid. Før han …

Verdens kullild Les mer »

Lignelsen om de to sønnene

«Men hva mener dere: En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården! Han svarte: Jeg vil ikke! Men senere angret han det og gikk. Faren gikk til den andre og sa det samme. Denne svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike. For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham.» Mat …

Lignelsen om de to sønnene Les mer »

Jesu blikk

«Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.» Luk 22:61-62 Den som kunne skildre det blikket. Det makter ingen. Men mange av oss har sett inn i det selv. Hvor det dømte! Det trengte igjennom og blottstilte alt. Peter kjente seg fullstendig gjennomskuet. Men det var ikke alt. Herrens blikk sa så uendelig mye mer. Nettopp derfor glemmer den det aldri som har sett inn i det. Som Peter, da han holdt på å synke på Genesaretsjøen en gang, så en hånd rakt ut for å redde ham, så han nå …

Jesu blikk Les mer »

Det herlige lys

Hva var det som førte Martin Luther til den fulle klarhet og innsikt i Guds ord? Han sier det selv: Han fikk lys over forskjellen mellom loven og evangeliet. «Før manglet jeg bare dette at jeg ikke skjelnet mellom loven og evangeliet». Hva er meningen med disse ord? Meningen er at han lenge hadde lett etter det lys som kunne vise ham hemmelighetene i Guds ord. Før tenkte han om loven og evangeliet slik det var vanlig hos skolastikerne: Loven er Det gamle testamente og evangeliet er Det nye testamente. Både Moses og Kristus krever, og begge lover nåde og barmhjertighet på visse vilkår. Men Luther fikk se noe annet: Loven er Guds krav som døder, evangeliet er ordet om …

Det herlige lys Les mer »

Martin Luthers troskamp

Ved universitetet I 1501 ble Martin Luther immatrikulert som student ved universitetet i Erfurt. Der leste han både latin, filosofi og teologi i fem år, og så begynte han på rettsvitenskap. Han kastet seg over den med begeistring og ble en av de aller dyktigste studentene, spesielt i naturvitenskap. Han tok «magistergraden» og dermed ble han selv universitetslærer. I Eisenach hadde Luther lært å blåse på fløyte, i Erfurt lærte han å spille på lutt, slik ble det både sang og klang og lesing og studering. Det så ut til at Martin skulle stige jevnt og hurtig fram i arbeid og glede som denne verden har å by på. Men så kom den store vendingen. Det var en gang tidligere …

Martin Luthers troskamp Les mer »

Si alltid sannheten

Fortelling av Mia HallesbyEn ung kontormann kom i fengsel for bedrageri. Han hadde kone og barn, og tanken på framtiden trykket ham svært mens han satt der i fengsel. En dag satt fengselspresten hos ham. «Hva skal det bli av meg når jeg snart blir fri?» sa fangen. Det lå uro og angst i stemmen. «Husk én ting», sa presten, «si alltid sannheten». Flere år etter denne samtalen fikk presten en dag besøk av en pent kledd herre. Nå kom han for å takke presten for hans gode råd. «Da jeg kom ut av fengslet, gikk jeg til en stor forretning der jeg hadde hørt at det var en stilling ledig. Jeg ble ført inn til sjefen og viste ham …

Si alltid sannheten Les mer »

Bøn om vekkjing

Det er naturleg for ein kristen å be om vekkjing. Under slik bøn er det viktig å spørja seg sjølv om det kan vera noko i mitt eige liv som kan stå i vegen og vera ei hindring. Ein ting er sikkert; er det synd som vi ikkje vil skiljast frå, så vert ein eit hinder både for seg sjølv og for andre. Det er blitt sagt at sann vekkjing begynner med Guds folk. Det kan nok i mange tilfelle vera slik, for Ordet når som regel dei truande først – og gjer si gjerning i hjartejorda. «For tida er komen då domen skal ta til med Guds hus …» (1Pet 4:17). Men vi ser i Guds ord (også i …

Bøn om vekkjing Les mer »

Hvor går kirken?

– Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg, sier Jesus. Den sanne kirke har bare én hyrde og én Herre, og den følger ham. Om det kommer en fremmed til dem, så vil de ikke følge ham, men flykter, for de kjenner ikke den fremmedes røst (Joh 10). Det er alvorlig i dag med den fremmede røst som lyder i Den norske kirke. Ja, ikke bare der, men i store deler av kristenheten ellers også. Det er ikke den gode hyrdes røst, men leiesvennens røst som råder grunnen. Men i en slik situasjon viser det seg også hvem som i sannhet er Jesu får. Og da tenker jeg ikke i første rekke på det ytre …

Hvor går kirken? Les mer »

Skyldig

«Og de sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan legge seg for oss? – For havet ble mer og mer opprørt. Han sa da til dem: Ta meg og kast meg i havet! Så vil havet legge seg for dere. For jeg vet at det er for min skyld at denne stormen er kommet over dere.» Jonas 1:11-12 Profeten Jonas sto avslørt på dekk i den store stormen. – Hva skal vi gjøre med deg? spurte skipsfolkene. Profeten prøvde ikke å finne ord til sin unnskyldning. Han var sann og erkjente at han var skyldig. Det er ikke lett å stå ansikt til ansikt med ordet «skyldig» og med en tilstoppet munn, når hver unnskyldning …

Skyldig Les mer »