Ordningen med eldste er gammel. Vi møter den allerede i 2 Mos 3:16. Betegnelsen eldste betegnet trolig familieoverhodene, men brukes i NT i første rekke om det åndelige lederskapet i Guds forsamling, jf Apg 14:23: «Og de valgte eldste for dem i hver menighet.» Paulus pålegger Titus «å innsette eldste i hver by» (Tit 1:5).
Alt som står om det alminnelige prestedømmet i Det nye testamentet, har sin grunn i det gamle. Det vil derimot ikke si at det alminnelige prestedømme er identisk med det aronittiske, for det er det så visst ikke. Men alt har likevel sitt forbilde der.
Prestedømet i Bibelen Det gamaltestamentlege prestedømet vart innstifta av Moses under øydemarksvandringa: «Så skal du kalla Aron, bror din, og sønene hans fram til deg, ut or flokken av Israels-søner. Og du skal setja dei til prestar for meg – Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, sønene til Aron» (2 Mos 28:1).
I dette nummer av bladet vil vi ha særlig fokus på det vi gjerne kaller lekmannslinjen og hva det innebærer for «hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet» (1 Tim 3:15).
Årsmøtet i Norsk Luthersk Lekmannsmisjon ble avholdt 10. juli i forbindelse med sommersamlingen på Bibelskolen på Fossnes.
PRESTEDØMET I BIBELEN Det gamaltestamentlege prestedømet vart innstifta av Moses under øydemarksvandringa: «Så skal du kalla Aron, bror din, og sønene hans fram til deg, ut or flokken av Israels-søner. Og du skal setja dei til prestar for meg – Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, sønene til Aron» (2 Mos 28:1).
«Du skal bli som Gud,» sa slangen til Eva i hagen. Ved å gjøre det prøvde han å drastisk redusere avstanden mellom mennesket og Gud. Og med dette prosjektet har han jobbet intensivt frem til i dag. Mer om det senere.
Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. (Åp 3:1)
Av de førtiåtte byene som ble tildelt levittene, skulle seks byer også ha en annen viktig funksjon i samfunnet. De skulle være tilfluktsbyer for den som i vanvare tok livet av noen. Livet var ukrenkelig, og slektene kjente seg forpliktet til å reagere om noen av deres egne ble drept. Ansvarsfølelsen for sine egne var verdifull, og reaksjonen utfra synet på livets ukrenkelighet, var nok også på sin plass.
– I yngre år hadde eg ved eit tilfelle kome til å slå opp i ein bibel. Augo mine fall på setninga: «Den som syndar, skal døy!» Mang ein gong trega eg på at eg slo opp i den Men Guds ord er levande, og dette ordet sleppte meg ikkje. Det sat som spikra i samvitet.