Søk
Close this search box.
Søk

Referat fra Laberget

Årets stevne på Laberget var lagt til første helga i august, 1.-4. august. Vi fikk noen fine dager med godt vær, og noen prøvde seg både på fotballbanen og i kajakk i noen ledige stunder. Men det viktigste er jo å kunne samles om Guds Ord, og det var god oppslutning på møtene. Så får vår bønn være at vi som samles her nede, også en dag får samles der oppe, uten at noen av oss mangler.

Det er godt å kunne samles til flere møter i strekk, slik at man kan bli stille for Ordet på en særlig måte disse dagene. Vi lever i en hektisk tid hvor det er lett for at hjertet blir hardtrampet, og Ordet ikke får gjort sin virkning. Med som talere var i år Immanuel Fuglesang, Ingar Gangås, Finn Widar Knutzen, Jan Eirik Berre og Tobias Fjell.

Jan Eirik talte første kvelden om vekst i kristenlivet. Dersom det skal skje må vi være født på nytt gjennom Ordet om Jesus. Men vi ble advart mot sløvhet og stillstand. For det er farlig når en kristen synes han er gudfryktig og troende nok. Da blir vi store i våre egne øyne, og man ser lettere feil hos andre kristne. Det er vi kristne som har sviktet slik at frafallet har kommet så langt i landet vårt. Vi er blitt egosentriske.

På de tre møtene Ingar Gangås holdt, gjennomgikk han den yppersteprestlige bønn i Joh 17. Ingar talte om den herlighet Jesus ønsker at hans troende venner skal få se inn i. Og når Jesus ber om at vi må få del i den samme herlighet og arv som han har, da er det så stort at det kan sprenge våre hjerter. Han la også inn over forsamlingen at når vi blir glad i Jesus da fører det til misjon, og hvor viktig det er at flere må gå med Guds Ord her hjemme og på misjonsmarken. På misjonsmøtet lørdag kveld fikk vi høre flere glimt fra misjonsmarken i Sør-Amerika. Enda er det unådde folkegrupper der nede – det må vekke en kristen til bønn og offer.

Immanuel talte fredag formiddag om hvor viktig vårt hjerte er, at ikke kristendommen bare setter seg i hodet. Han leste fra Apg 16:9-15 om Lydia:

«og Herren åpnet hennes hjerte, så hun gav akt på det som ble talt av Paulus.»

Gud åpner vårt hjerte når vi søker hjelp gjennom å høre Ordets forkynnelse. Fredag kveld hørte vi om de to utgangene av livet ut fra beretningen om den rike mannen og Lasarus i Luk 16. Lever vi borte fra Gud, da dør vi også borte fra Gud. Lørdag hadde Immanuel også to møter, og på formiddagen var temaet: «se på Jesus». Han var innom flere bibelsteder, blant annet i 4Mos 21:4 om kobberslangen i ørkenen. La oss ha vårt blikk festet på Jesus. Og som han sa senere på kveldsmøtet, at eier vi ham da er vi rikere enn alle millionærer.

Lørdag formiddag hadde også Finn Widar Knutzen et møte hvor han talte over lignelsen om såmannen i Mark 4:1-20. Han understreket blant annet innledningsvis at Ordet skal forkynnes uten hensyn til om det blir tatt imot eller ikke. Frukten kommer ikke av oss selv, men av såkornet, dersom det får slå rot i vårt hjerte. Derfor er det å høre Ordet svært avgjørende. Det er to ting vi må huske dersom vi ikke har liv i Gud. Det første er noe vi ikke skal gjøre, og det er å holde oss borte fra forkynnelsen fordi vi tenker Jesus ikke vil ta oss imot slik vi er. Og det andre er noe vi skal gjøre, og det er at vi skal gå og høre der Guds Ord forkynnes.

Tobias Fjell talte på familiemøtet fredag ettermiddag om det å være trell. Først leste vi fra 2Mos 1 om Israel som var treller i Egypt. Dette var et vanskelig liv. Men slik sier Jesus at alle som gjør synd er syndens trell. Men Jesus kom som en tjener til jorden for å løse oss ut fra dette slaveri når han med sitt blod kjøpte oss fra den ondes makt. Til slutt var dette med at en kristen er Jesu trell. En kristen eier ikke lenger seg selv, og bestemmer ikke sitt liv selv. Men for en kristen er det en hjertetrang å få følge Jesus, og det fører ikke til død, men til evig liv hjemme hos Gud. Må Herren eie våre hjerter og styre våre liv.

Det var på møtene flere som deltok med sang. Blant annet avsluttet søndagsmøtet med at Ingar og Marit Gangås sang:

«Det blir noe for barna i Him’len å få, for de barn som i Herren får dø. De får kroner av gull, de får harper også, de får kleder så hvite som snø. Det blir noe å få, det blir noe å få, det bli noe for barna å få. I den himmelsk stad der hvert hjerte er glad, det blir noe for barna å få.»

Ja, måtte vi en gang samles der hjemme, for hvis ikke jeg og du når himmelen så var dette stevnet forgjeves for oss.

Skrevet av Tobias Fjell