Hva står på spill for deg og meg når det gjelder livet og evigheten? Uendelig mye står på spill!
Gud har i Kristus Jesus kalt oss til å vinne det Guds Ord kaller for «seiersprisen» (Fil 3:14; 1 Pet 5:10) eller «livets krone» (Jak 1:12) eller «rettferdighetens krans» (2 Tim 4:8) eller «ærens uvisnelige krans» (1 Pet 5:4).
Hvilke perspektiver gir denne seierskransen! Den innebærer dette ufattelige og herlige at vi skal se Jesus selv! Han er Guds vesens uttrykte bilde (Heb 1:3), som vi er skapt i og skapt ved og skapt til (Kol 1:15-17). Da skal vi fryde oss «med en usigelig og herliggjort glede» (1 Pet 1:8-9).
Og det skal vi, for når vi ser Jesus, ser vi også hans ufattelige og evige herlighet. Herligheten er egentlig det samme som Guds kjærlighet. Det forstår vi ut fra det Jesus selv sier (Joh 17:24). Å se denne herligheten vil si at vi skal få oppleve og erfare i hver fiber i vårt nye, herliggjorte legeme hvilken uendelig lykke og glede det er å være elsket av Gud, den allmektige, himmelens og jordens skaper, selve livets kilde og alle tings opphav – elsket med en fullkommen, guddommelig kjærlighet.
Vi skal også bli lik Jesus! (1 Joh 3:2) Vi får et herlighetslegeme likt hans, og vi arver himmelens herlighet sammen med ham. I dette ligger at vi – ufattelige tanke! – skal arve Gud selv. Hva som ligger i dette, er det ingen av oss som kan forestille seg.
Det er – bokstavelig talt – en uendelig og fullkommen herlighet. Og så vil Gud vise sin overstrømmende, uendelige godhet mot oss i evigheters evigheter! (Ef 2:4-7) En uendelig lykke, glede og fryd på en ny himmelsk jord (Åp 21:1-7).
Igjen: Det blir helt ufattelig rikt – en glede og lykke som ikke bare er uendelig i tid, men også i kvalitet! Som Gud selv er uendelig i hele sitt vesen og i sin kjærlighet og godhet.
Tenk om du skal få lov å være blant dem som får oppleve dette! Tenk om du ved ditt livs avslutning – ja, når som helst – kan si med Paulus: «Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg» (2 Tim 4:8).
Lykkelige deg! Hva betyr vel alt annet i sammenligning med dette? Skulle det ikke være det altoverskyggende for oss alle? Skulle vi ikke være klare til å unnvære alt – og lide alt – for den evige lykkes skyld? Som Paulus skriver: «For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal bli åpenbart på oss» (Rom 8:18). Og han led virkelig ufattelig mye for evangeliets skyld. Men sett i lys av den evige herlighet, var det altså for intet å regne. Han så på trengselen som «kortvarig og lett» (2 Kor 4:17).
Hva er alternativet til den evige glede? Hvordan vil det gå oss dersom vi ikke vinner seiersprisen? Det har Jesus selv gjort tindrende klart med følgende spørsmål: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel» (Matt 16:26).
Altså, om vi oppnådde å få all verdens skatter i eie og bli gjenstand for all verdens anerkjennelse og berømmelse – suksess på suksess i menneskers øyne – så vil det ikke kunne oppveie det tap vi kommer til å oppleve, hvis vi ikke går inn til den evige glede. Nei, for da mister vi vår sjel i en evig fortapelse.
Igjen: På dommens dag gis det ingen ny sjanse til å velge om igjen. Våre valg og prioriteringer her i livet står fast for evig. Det er bare her i tiden det er tale om at vi ved Guds nåde kan vende om. Derfor kalles denne tiden for nådetid.
Men – også her må vi være villige til å se virkeligheten i øynene – det er ikke selvsagt at vi fullfører løpet og vinner seiersprisen! Vi må ikke høre på alle de som gir uttrykk for at vi ikke skal ta det så nøye med evigheten. De mener at det skal ende godt for oss alle. Men selv Paulus – Herren største apostel! – visste at det var en risiko for at han ikke ville nå målet: «Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig» (1 Kor 9:27).
Altså, selv en som har forkynt for andre og vunnet mange for Guds rike, kan ende med å gå fortapt! Det innså Paulus, og det tok han lærdom av. Det samme må du og jeg innse og ta lærdom av!
Sannheten er at frafall er en aktuell trussel og alltid har vært det. Det viser både Det gamle og Det nye testamentet.
Fra heftet Frafall