«Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt oppriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie. Men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedningene ut for deg, og for å holde det løfte Herren med ed har gitt dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
Så skal du vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie. For du er et hårdnakket folk.» (5.Mos 9.6-7)
Israelittene ble ført gjennom ørkenen under Guds ledelse, og de så hele tiden frem mot det nye landet de hadde blitt lovet. De visste ikke om vandringen snart var over, elle om de ennå hadde lenge igjen, men det var en vandring som innebar tillit og tvil, tro og vantro, gjenstridighet og føyelighet. Gud hadde lovt deres fedre det nye landet og stod ved sine løfter.
Vi som lever i dag, blir stadig minnet om at vandringen gjennom denne verdens ørken en dag er slutt og vi skal over i evigheten. Ved syndefallet kom sorg, sykdom og død inn i verden – og vi ser at urettferdigheten har stort rom. I denne verden er det nådeløst hvis du på en eller annen måte havner utenfor. Men for deg som vil høre Herren til og gå på Hans vei, hvordan går vandringen; gjør du i ett og alt Guds vilje? Er din første tanke når du våkner om morgenen «hva er Guds vilje for denne dagen, eller hvor går veien i dag?». Eller er du som Israelittene- gjenstridig og hårdnakket?
For den som lever borte fra Gud og hans ord, vil det i stor grad oppleves at vandringen går ganske bra. Jeg er jo snill og grei, gjør mye godt og er i alle fall ikke verre enn andre. Men der budet kommer til, våkner synden til live og budet blir til død for meg! Gud er hellig og Han er ett med sitt ord – ikke en tøddel av hans ord skal forgå. Han er den samme i dag som den gang han ble vred på de gjenstridige ørkenvandrerne. Når han skuer ned til oss i Norge, hva ser Han da? Han ser et folk som forakter Hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet, men er harde og ubotferdige (Rom 2.4-5). Ja, Han ser et folk som ikke frykter Han som kan forderve sjel og legeme i helvete. Det lyder et stort nødrop over oss som folk fordi vi er gjenstridige og hårdnakkede!
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5.8).
Skulle ikke dette smelte de hårde hjerter og virke tro og takk – tenk å gå i døden for den som står deg imot? Himmelens Kongesønn lot seg korsfeste for sine fienders skyld, for tanken altfor stort!
I møte med Guds ord er det mange slags reaksjon; åpenbar forakt og trass, anerkjennelse av at det er sant, men uten person tilegnelse – eller at det får virke troen! Men for den som tar Ordet til seg og vil leve etter det, er det en fare som dukker opp – å ville grunnlegge sin egen rettferdighet (Rom 10.3). Det alvorlige er at man på den måten trår Jesu blod under føtter midt i sin velmente Gudstro! Det fullbrakte frelsesverk blir på den måten ugyldig for det menneske, på grunn av at det ikke har det som sin eneste frelsesgrunn. Her i tiden kan man på den måten holde alt Guds Ord for sant, være nidkjær for sannheten, bli holdt for å være en sann kristen og bli prist salig ved sin død – men likevel gå fortapt fordi det avgjørende manglet. Når klokken slår for siste gang er det et spørsmål som står igjen; dør du i den tilregnede rettferdighet for Gud, er du kledd i Hans drakt? Som det er uttrykt i sangen
«Om jeg kunne leve uten Jesus, Hvordan skulle jeg vel dø engang – uten Jesus i den mørke dalen. Uten Ham i evigheten lang?
Ingen urettferdig kommer inn i himmelen, ingen som dør i sine synder. Den som ikke har bryllupskledningen på blir kastet ut – ut i det ytterste mørke!
Kjære leser av denne andakten – ta Guds ord på alvor, både lov og evangelium. Da vil du dø ved loven, ikke bare en gang, men daglig – og du vil leve ved Hans herlige evangelium. Se hva det står
«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus» Rom 8.1
Ved Hans verk har vi fått barnerett
«Men er vi barn, da er vi også arvinger» Rom 8.17
Når tiden kommer skal arven deles ut og du som er arving, selv om du er aldri så skrøpelig, skal få din del av arven! Når Jesus henter deg hjem, enten på din dødsdag, eller når han kommer i skyen – da er ørkenvandringen over og du får uforskyldt gå inn i det forjettede landet! Da får du fullkomment del med Sønnen som eier Himmelen ved sitt barnekår!
Så er det som med alt Guds Ord, det må virke det Gud sender det til! Det er krefter i oss og rundt oss som vil sørge for at den som burde ta til seg advarselen, slett ikke tar den til seg, men er like trygg og upåvirket. Den som trenger sårt til trøsten, sliter med å ta den til seg og hvile i Hans favn osv. Her skal vi be om Åndens lys som kan åpenbare for hver enkelt av oss hva det er vi trenger – og Han vil gi oss! Men en ting skal du vite, om du plages av fristelsen til å være gjenstridig – fly inn i Hans favn med gjenstridighet og gjem deg der. Da vil Han ta seg av den vanskeligheten også!
Takk, Herre for din nåde og langmodighet! Takk for at du vil at alle skal komme til sannhets erkjennelse og bli frelst. Vi ber om at du fortsetter å kalle oss til himmelen, og at vi er beredt når timen kommer!
«Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus» (Åp 22.20)
Skrevet av Fredrik Thorbjørnsen