La oss vende våre tanker bort fra denne verdens ting og betrakte Kristi fødsels hemmelighet.
Guds sønn ble menneske
Guds sønn kom ned til oss fra himmelen for at vi skulle få barnekår. Gud ble menneske, for at vi mennesker skulle få del i guddommelig nåde og guddommelig natur (2 Pet 1:4). Da det ble aften i verden lot Han seg føde, for å gi til kjenne at velsignelsen av Hans menneskevorden ikke hører til det timelige, men til det evige liv. På den fredelige Augustus tid lot Han seg føde, Han som stiftet fred mellom Gud og menneskene. Han som skulle bli sitt folks befrier og frelser, fødtes under Israels trelldomstid. Han ble født under en fremmed herres velde, for Hans rike var jo ikke av denne verden ( Joh 18:36). Av en jomfru ble Han født, for derved å vise at Han bare åndelig kan unnfanges og fødes i deres hjerter som er åndelige rene jomfruer, det er hvis sinn og sjeler verken er festet til verden eller ved djevelen, men alene ved Gud i én ånd (2 Kor 11:2).
Hun svøpte ham og la ham i en krybbe
Kristus ble født ren og hellig for at Han kunne hellige vår urene og besmittede fødsel. Han ble født av en trolovet jomfru – til ære for ektestanden som Gud har innstiftet. Han som er verdens sanne lys, som skal opplyse verdens mørke, ble født i nattens mørke. Han som er vår sjels sanne føde, ble lagt i en krybbe. Han ble født blant dyrene i en stall for at Han kunne gi menneskene, som var blitt lastedyrene lik, den tapte verdighet tilbake. I Betlehem, det er brødhuset, ble Han født, Han som brakte med seg guddommelige velsignelser i rik fylde til næring for oss. På jorden er Han sin mors første og enbårne sønn, likesom Han etter sin guddommelige natur i himmelen er sin Fars førstefødte og enbårne Sønn. Han fødtes fattig og ringe for å erverve oss de himmelske skatter (2 Kor 9:8). Han fødtes i en ussel stall, for at Han kunne føre oss inn i himmelens herlige boliger.
Det var noen gjetere der på stedet
Fra himmelen ble denne budbærer sendt som skulle forkynne en stor nåde, fordi det ikke var noen på jorden som kunne begripe dens storhet. Et himmelsk sendebud er også med rette forkynneren av himmelske nådegaver. Hærskarer av engler fryder seg, for nå og bare nå, da Guds sønn ble kjød, kunne vi bli delaktige sammen med dem i deres egen salighet. For hyrdene forkyntes dette store under først, for våre sjelers rette hyrde var jo kommet for å oppsøke de fortapte får og bringe dem på den rette sti igjen. For ringe og foraktede mennesker ble den store glede forkynt, for ingen kan bli delaktig i den som ikke holder seg selv for ringe og uverdig. For dem som holdt nattevakt over hjorden, ble denne fødsel forkynt, ikke for dem som sover tungt i synden, men bare de hvis hjerter våker i Gud, kan bli delaktige i så stor nådegave.
Jeg forkynner dere en stor glede
Det frydet de himmelske hærskarer, for de var jo dypt bedrøvet over våre første foreldres syndefall. På himmelen skinte Herrens og Kongens klarhet, hvis ringhet menneskene foraktet på jorden. Frykt ikke! sa engelen – for Han er jo født som skal ta bort all årsak til frykt. Se, jeg forkynner dere en stor glede! Slik toner det fra himmelen, for opphavs mannen og giveren av all glede er født. Glede skal de ha, for årsaken til all bedrøvelse: fiendskapet mellom Gud og mennesker, er borttatt.
Ære og fred
Gud i det høyeste gis ære, den ære som våre første foreldres store overtredelse av Hans bud hadde villet berøve Ham. Den sanne fred er oss ved denne fødsel brakt til veie, for før vi kom til troen, var vi Guds fiender, vår egen samvittighet var imot oss. Vi var i strid med hverandre innbyrdes. Den sanne fred er nå gitt jorden tilbake, for den som holdt oss fanget, er overvunnet.
Maria tok vare på alle disse ordene
Så la oss nå med hyrdene nærme oss Kristi krybbe, det er til menigheten. Da vil vi finne Jesusbarnet svøpt i Den hellige skrift. La oss også med Maria beholde de store hemmelighetsfulle ord, daglig overveie dem og alltid bevare dem i våre hjerter. La oss istemme englenes lovsang og si Gud vår skyldige takk for så store velgjerninger og velsignelser. La oss fryde oss og juble med alle himmelske hærskarer! Når englene gledet seg så stort for vår skyld, hvor mye meget mer skulle vi ha grunn til å glede oss, da et barn er oss født og en Sønn er oss gitt (Jes 9:6).
Gled dere i Herren
Israels barn oppløftet sin røst med frydeskrik og basunlyd da paktens ark, som bare var et forbilde og en skygge av Kristus, ble ført til dem (2 Sam 6:16). Hvor meget mer må da ikke vi være glade og fryde oss, da Herren selv i kjød og blod er kommet ned til oss!
Når Abraham frydet seg til å se Herrens dag ( Joh 8:56), og over at Herren åpenbarte seg for ham i menneskelig skikkelse, som Han kun for en kort tid hadde påtatt seg (1 Mos 18:2) – hva skulle så ikke vi gjøre når Han nå har påtatt seg vår natur i evig og uoppløselig forening?
Guds godhet, makt og visdom
La oss beundre Guds uendelige godhet, han som selv ville stige ned til oss, da vi selv ikke kunne komme opp til Ham! La oss beundre Guds uendelige makt, som av to ganske forskjellige naturer, den guddommelige og den menneskelige, kunne forene dem slik at Gud og menneske er én og samme person. La oss beundre Guds uendelige visdom, som kunne finne middel og vei til forløsning, hvor verken engler eller mennesker så noe middel eller utvei!
Guds løsepenge
Mot det uendelige gode var brøde begått, og derfor kreves det også en uendelig fyllestgjørelse. Mennesket hadde fortørnet Gud. Derfor skulle kun mennesket gi oppreisning. Men mennesket kunne ingen uendelig oppreisning gi, og dog kunne den guddommelige rettferdighet ikke uten uendelig løsepenge fyllestgjøres. Derfor ble Gud menneske, for at Han som ikke hadde syndet, måtte gjøre fyllest for alle våre synder og betale en uendelig løsepenge, Han som selv er uendelig.
La oss med hellig forbauselse beundre dette under av den guddommelige rettferdighet og barmhjertighet! Dette hadde ingen skapning kunnet uttenke, før Gud selv åpenbarte det. Etter at Han har åpenbart det, formår ingen fullt ut å fatte det. Ja, la oss beundre alt dette, men ikke søke å utgrunne det. La oss lenges etter å skue inn i denne hemmelighet, selv om vi ikke fullt ut formår å fatte den. La oss helle bekjenne vår uforstand og uvitenhet enn fornekte Guds allmakt! Amen.
Fra Hellige betraktninger av Johann Gerhard,
mellomtitler ved red.