Hva har du gjort? Det var spørsmålet Kain fikk da han hadde slått i hjel sin bror, den rettferdige! Det er også Guds spørsmål til deg. Hva har du gjort? Har jeg gjort noe spesielt? Ja, din brors blod roper til meg fra jorden. Har jeg slått i hjel min bror, den rettferdige? Ja, hans blod roper fra jorden opp til himmelen.
Kain, han gjorde seg uskyldig da han fikk spørsmålet: Hvor er Abel, din bror? Ham hadde ikke Kain hatt noe å gjøre med. Skulle jeg ta vare på ham? Han kan vel passe seg selv.
Men hans blod ropte, så det hørtes helt til himmelen. Så skal vi vite at alt utgytt blod roper så det høres til himmelen. Ikke minst den rettferdiges blod. Nå ble Kain bannlyst fra den jord som åpnet sin munn og tok imot hans brors blod. Han ble en flyktning og en vandrer på jorden. Han var aldri hjemme, jeg tror ikke engang han var hjemme når han var hjemme.
Kain sier: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. Du har drevet meg ut av landet, jeg blir en flyktning, hvem som helst kan slå meg i hjel.
Kanskje det var et kors? Det identifiserte Kain som den som slo i hjel sin bror, den rettferdige, men det beskyttet ham også. Det reddet hans liv.
Det er et forbilde for deg og meg, som også har drept vår bror, den rettferdige Jesus – Abel.
Hva har du gjort? Hvor mange svarer ikke da: har jeg noe å gjøre med at Jesus døde? Skal jeg ta vare på min bror, Jesus? Jeg er vel uskyldig?
Peter sier det slik i sin tale på pinsedag, i Apg 2:
«… deres slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender.»
Dere drepte ham! Det er et ord ikke bare til den tidens mennesker i Jerusalem, men også et ord til deg og meg. Dere drepte den rettferdige, dere drepte Abel – Jesus. Det var dine og mine synder som drepte Jesus. For det var jo de syndene han bar. Det var på grunn av dem han døde. Hadde du bedt ham om det? Nei, det skulle du aldri ha kommet på å gjøre. Ikke hatt vett nok til å gjøre. Han tok dine synder frivillig, men det var syndene som drepte ham. Er du da uskyldig?
Det er som med Adams synd, han syndet og falt, og da falt du også. Det er ikke slik at du er uskyldig fordi det var Adam som syndet. Du er ikke nøytral, du gir din tilslutning til Adams synd. For du synder du også!
«Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» (Rom 5:12).
Det her avsnittet beskriver jo en virkelighet som er langt fra dagens mennesker. Dagens mennesker har ikke så mange bekymringer med synden eller med den åndelige døden. Likevel opplever vi hvordan synden får mer og mer grep om våre folk.
Men du og jeg er ikke uskyldige, vi gir vår tilslutning til Adams synd. Og Adams barn drepte den rettferdige – Jesus. Det gjorde dine og mine synder også. Gjorde de ikke det, har du ingen del i Jesu blod. For Jesu blod roper også til himmelen fra jorden. Men det roper annerledes enn Abels blod.
«For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm (…) Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem (…) til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod. (Heb 12:18, 22-24)
Abels blod ropte om hevn, hevn fordi den rettferdige ble drept. Men Jesu blod roper om forsoning. Forsoning for mordere. Det roper sterkere, høyere, slik at det høres over Abels blod som roper om hevn.
Korset er tegnet på at vi drepte Jesus, vår bror, men det er også tegnet som redder oss. Den som går med et kors i et kjede om halsen, det identifiserer deg som den som drepte din bror, den rettferdige – Jesus! Men det vitner også om det blod som renser fra all synd. Det vitner om at synden er sonet – jeg skal ikke dø!
Skrevet av Gunnar Nilsson