I begynnelsen av hvert eneste av de sju sendebrevene presenterer Jesus seg selv. Han starter brevene med: Dette sier. Så kommer en selvpresentasjon der Jesus sier noe karakteristisk om seg selv. Jesus vil lære menighetene om seg selv. Han vil også lære oss. La oss gi akt på Jesu ord i starten av hvert brev.
Sju stjerner og sju lysestaker av gull
Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestakene av gull» (Åp 2:1).
Slik starter brevet til Efesus. Jesus sier i 1:20 at «De sju stjernene er engler for de sju menighetene, og de sju lysestakene er sju menigheter» (v. 20).
De sju stjernene er «englene» for hver av de sju menighetene. Dette er lederen for menigheten, og han representerer menigheten. Disse menighetslederne holder Jesus i sin høyre hånd. Han holder dem fast. Han har omsorg for dem, gir dem det de trenger og har et særlig nært forhold til dem. Men han følger dem også med et særskilt våkent øye og ser om de skulle vike av til høyre eller til venstre.
Lysestakene er menighetene. Jesus går midt mellom disse. Jesus er på vandring, Han er aktiv, han er midt iblant dem. Han følger med og fører tilsyn med dem. Han både tukter og trøster dem. Han vil gjete dem som den gode hyrde, så de ikke skal spore av og komme bort fra ham. Og det trengs i sannhet! For flere av menighetene er i en veldig alvorlig situasjon. Hvis de ikke omvender seg, vil det gå galt, og de vil ikke nå himlens lyse land.
Den første og siste og levende
«Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende» (Åp 2:8). Jesus er Alfa og Omega, den første og den siste. Han er opphavet til alt. Alt sant liv med Gud har sitt grunnlag og utspring i ham. Men også all bevarelse og den evige frelsen avhenger av ham. Han er troens opphavsmann og fullender (Heb 12:2). Han er den levende. Bare hos ham er det liv. Bare hos ham er utgang fra døden. Har du ikke del med ham, er det intet håp om salighet.
Selv var han en gang død, men han oppstod på den tredje dagen, og lever i dag. Dette er også en trøst og trygghet for dem som står foran eller midt i forfølgelse og martyrium. Om en så skulle dø for Jesu navns skyld, er ikke det slutten. Nei, da går en inn til livet. Jesus sa:
Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. ( Joh 11:25)
Det tveeggede skarpe sverdet
«Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd» (Åp 2:12).
I brevet til Pergamum minner Jesus om at han har Guds ord. Av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd (Åp 1:16). Dette skarpe sverdet som har to egger, er ordet fra Guds og Jesu munn. Når Jesus minner om dette i pergamumbrevet, viser det også hans ubønnhørlige kamp mot vranglæren i menigheten, og at den som ikke er omvendt fra vranglæren, ham vil Jesus dømme på den siste dag.
Jesus er i dypeste forstand Ordets opphavsmann. Han kalles også Guds ord. «Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds ord» (Åp 19:13).
Dette ordet er så skarpt at det trenger igjennom, helt inn i menneskets innerste, inn i samvittigheten. Det taler med deg om ditt liv og din stilling overfor den levende Gud. Du møter Gud selv i Ordet.
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for. (Heb 4:12-13)
Nettopp dette ser vi i sendebrevene. Jesus vil tale med oss. Han vil komme oss helt nær og tale ut med oss om vårt liv og vårt forhold til Gud. Vil du slippe Ordets sverd inn over ditt liv? Bare slik kan Jesus komme til og bli deg til evig hjelp!
Øyne som ildslue
«Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber» (Åp 2:18).
I innledningen til Tyatira-brevet minner Jesus menigheten om at han er Guds veldige Sønn. Hans øyne er gjennomtrengende og fortærende mot all urett, svik og urettferdighet. Han sier selv: «Jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av dere etter hans gjerninger» (Åp 2:23).
Jesus ser ikke mellom fingrene med synd og svik, men han er som en fortærende ild mot all urett. Hans kraft og hans dømmende og straffende virksomhet understrekes av at han har føtter som skinnende kobber.
Den hellige ånd og Guds tjenere
«Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner» (Åp. 3:1).
Uttrykket de sju ånder møter vi tre steder i Åpenbaringen, i tillegg til her i brevet til Sardes (1:4, 4:5 og 5:6). En har spurt seg hvorfor det her står om sju ånder – er det ikke bare én Hellig ånd? Jo, Den hellige ånd er en. En av de tre personene i Gud. Faderen er Gud. Sønnen er Gud. Den hellige ånd er Gud. Likevel er det ikke tre guder, men én Gud. Dette er treenigheten. Dette tror og bekjenner vi på Skriftens grunn.
Men her i Åpenbaringens språkbruk med tallsymbolikk, sies det de sju Guds ånder. Sju-tallet symboliserer den treenige Guds fullendte gjerning med verden, jamfør 5:6 «hvor Den hellige ånd betegnes som sju ånder for å tilkjennegi at Han er sendt ut over hele jorden» (Frank Jakobsen).
Til Sardes sies det altså at Jesus har Ånden. Derfor blir også Den hellige ånd rett og slett av og til kalt for Kristi Ånd. Jesus er på en måte Den hellige ånds herre. Den hellige ånd skal ta av Jesus sitt og forkynne for oss. Han skal minne oss om det Jesus har sagt. Han skal vitne om Jesus og herliggjøre Jesus (se Joh 14:26, 15:26, 16:14).
Alle som tror på Jesus, har fått Den hellige ånd. «Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til» (Rom 8:9).
Men det var akkurat dette de fleste i Sardes manglet. De hadde riktignok navn av å leve. Men de var døde! De hadde ikke Jesu Ånd. De tilhørte menigheten der i byen, men de tilhørte ikke Jesus.
Han har nøkkelen
Dette sier den Hellige, den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp. (Åp 3:7)
Jesus er den Hellige! Han er den Sannferdige. Dette er han i sin egen person. Og hans hellige ord er absolutt pålitelig og sannferdig. Han holder ord, og du kan stole på det i liv og død.
Jesus har en usigelig viktig nøkkel. Herren har sagt: «Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp» ( Jes 22:22).
Bare han kan åpne paradis for deg! Bare han har nøkkelen. Den vant han ved sin uskyldige lidelse og død på Golgata kors, for dine synders skyld, og ved sin seierrike oppstandelse. Han har selv sagt det: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» ( Joh 14:6).
Låser Jesus igjen, kan ingen lukke opp. Da slipper ingen verken inn eller ut. Låser han opp, kan ingen eller intet lukke den døren igjen. Enn i dag står frelsens dør åpen. Men en dag stenges døren for evig. Den som da ikke er innenfor, får ingen ny mulighet. Det blir ingen «andre omgang».
Han er Amen
Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk. (Åp 3:14)
Herren er «Amens Gud» – oversatt med «den trofaste Gud» i norske bibler ( Jes 65:16). Ofte i Bibelen blir ordet «amen» oversatt med «sannelig». Jesus sa ofte
«Sannelig, sannelig sier jeg dere.» – «Amen, amen sier jeg dere». Jesus sier altså noe som er absolutt sannhet, og som står fast. Som Luther har forklart ordet «amen» i sin lille katekisme: «Ja, ja, det skal så skje». Det Jesus sier, kan du stole på!
Laodikea-menigheten fikk sannelig høre sannheten i klartekst, de som trodde at de var så rike, åndelig talt. Men lederen fikk høre sannheten: «Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig, og blind og naken» (3:17). «Derfor, ta det alvorlig og omvend deg» (3:19). «Ellers vil jeg spy deg ut av min munn» (3:16). Amen – Ja, ja, det skal så skje!
Men det var også sant at Jesus fremdeles stod for døren og banket på. Han ville inn, så de kunne få øyne å se med og bli rike i Gud – få syndenes forlatelse og håp om evig liv.
Du som ikke kjenner Jesus, eller som er kommet på avstand fra ham midt i din mer eller mindre vellykkede kristendom, hør Jesu sanne ord: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3:20).