«Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardus-salve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte sal- ven ut over hans hode. Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik? Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne. Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid. Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Mar 14:3-9
Kjærlighetens gave
Jesus var sammen med sine venner i Betania. Der var hans disipler, de som trodde på ham, elsket ham og hørte på hans ord. Jesus satt til bords der, så kommer Maria og går bort til Jesus. Det var noe hun ville og måtte gjøre, drevet av en stille og dyp kjærlighet til ham. Hun hadde ikke snakket med noen om det, ingen var forberedt på dette.
Maria hadde en krukke som var meget verdifull, med salve av det fineste slag, importert fra fjerne Østen. Den var hennes eiendom, noe fint og dyrebart. Nå kom hun for å salve Jesus med den. Hun ville at salvens store verdi og dens gode duft skulle være for Jesus. At den skulle bety noe for ham, være til takk og tilbedelse.
Det var utrykk for hennes kjærlighet og hengivelse, og hun gjorde dette for å ære ham. Hva hun kunne få om hun solgte den brydde hun seg ikke om, det var ikke i hennes tanker. Hun hadde ingen sans for penger, men for Jesus. Når Maria så på denne krukka, tenkte hun: denne salven kan bety noe for ham, slik var hennes sinn. «Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode.»
Pengenes makt
For Judas, som først tok ordet, var det annerledes, for han var det pengene som hadde størst verdi i livet. De var hans gode, og de hadde han stor sans for. For ham er det som skjer forargelig, han kaller det å sløse bort salven, Jesus er det ikke verd. Å sløse er å gi for mye og få for lite igjen. Salven burde fått en mye bedre anvendelse.
Han ser pengeverdien av salven. Ved å selge den ville den komme til sin rett. Det er en følge av at hans hjerte var fylt av kjærlighet til penger. Den styrte hans tanker, vilje, følelser og handlinger. I hans verden handlet det om hva han kunne utrette med penger, hvilke fantastiske muligheter de gav. For Maria handlet det om Jesus, det han betydde for henne og for alle mennesker. Maria var rik i Gud!
Så møter vi her noe som angår oss alle. Når det blir pengenes muligheter som blir det store for oss, også i vårt arbeid for det vi kaller Guds rike, da er det noe alvorlig galt. Ja, for da er vi blitt som Judas som er klar til å forråde Jesus, og bytte ham i penger. Hvilken verdi har Jesus imot pengenes verdi for oss? Penger er viktige i denne verden, for å oppnå noe på verdens premisser, for resultater her på jord. Men i det som er avgjørende for vår egen og andres frelse, og for at Jesus skal bli herliggjort, betyr de ingen ting. De har ingen plass hos den som vil leve med Jesus, hverken i helliggjørelsen eller tjenesten for ham. De kan ikke gi resultater i Guds rike. Det ser vi så klart her i forskjellen på Marias og Judas liv.
En god gjerning
Så skjente de på Maria, de «straffet» henne for det hun hadde gjort. Hun hadde sviktet pengene og de fattige. Ingen av vennene støttet henne.
Men Jesus forsvarer henne, han går i rette med dem, det var de som gjorde urett. Maria hadde gjort en god gjerning for ham. «Hun har gjort en god gjerning mot meg», sier Jesus.
– Hvor det må ha gledet Marias hjerte å høre det, for det var nettopp det hun ville.
Det Maria hadde gjort var ingen hindring for å gjøre vel mot de fat- tige, de ble ikke borte for dem. «Når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem.» For spørsmålet er jo om vi vil bruke av våre egne midler til det. Men meg har dere ikke alltid, Maria grep den beleilige tid, muligheten da den var der.
Maria gjorde mer enn hun visste og forsto, hun salvet Jesu legeme på forhånd. Det var en forberedelse til at han skulle legges i grav. Hun var den eneste som støttet Jesus på hans vei til korset. Da Jesus led, da han hang på korset og døde, var det med Marias salve i sitt hår og på sitt legeme. En vellukt som vitnet om takken og gleden fra den frelste skare!
Så stort var dette i himmelen at det er blitt fortalt og skrevet ned. Det er blitt lest og forkynt siden, fra slekt til slekt. Og det leses i dag, det vitner om henne også for oss. Et vitnesbyrd om et rikt liv med Jesus. Et rikt liv født ved Jesu føtter, slik det står om henne i Lukasevangeliet (10:39): «Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord». Jesus var kommet inn i huset. Han begynte å tale og lære dem. Da satt hun der og lyttet med et åpent sinn til hans ord.
«Ved Jesu føtter»
Så kan også vi, sammen med Maria, ha vår plass ved Jesu føtter. For å høre av ham – og lære – til sannhets erkjennelse. Ved Jesu føtter – med oss selv og alt det onde og syndige i vårt liv. Da kommer også pengekjærheten frem, troen på penger og pengetryggheten, det pengestyrte sinn, avgudsdyrkelsen – til nød, frykt og fortvilelse, som gjør nedbøyd. Og til bekjennelse.
Ved Jesu føtter blir ordet om korset det største. «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset» (Kol 2:14). Våre synder, og vår skyld, ble utslettet og tatt bort på Jesu kors. Der er forløsningen til syndenes forlatelse, renselsen som gjør oss helt rene for Gud.
«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2:15). I det er vår utfrielse til å være hans. «Maktene og myndighetene» er mørkets makt i våre liv, synd, død og djevel – også pengekjærheten. På «Jesu kors» har vi hans seier over dem. Han avvæpnet dem, gjorde dem maktesløse overfor ham i våre liv. Han fridde oss ut og satte oss over til seg, til frihet i hans rike, til å være hans! Han har fortjent oss! Å elske Jesus, er å elske hans frelse!
«La dem som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høylovet være Gud!» (Salme 70:5).