“Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed – mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel” Job 19:25-27
Midt i all lidelsen og håpløsheten hadde Job likevel et håp: Hans gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet, og at han derfor en dag skulle få skue Gud, sin frelser og sin gjenløser.
Ved syndefallet kom synden og døden inn i verden, og med det all sykdom, lidelse og nød på forskjellig vis. Og en kristen er heller ikke tatt fri fra dette. Vi får alle vår del, noen mer og noen mindre. Det er ikke alltid så godt for oss å forstå hvorfor vi skal lide. Kanskje får vi heller ikke noe svar på alt. Men da er det så godt å kunne stole på at en er i Herrens hender gjennom alt. Som det står i Sal 31:16:
“I din hånd er mine tider”.
Herren ser hva som tjener oss til det beste, selv om vi ikke ser det. Og så må også alt en kristen møter, tjene ham til det gode (Rom8:28). Det er vel ofte også slik for et Guds barn, at når mange håp brister her i verden, så blir håpet om himmelen desto større. Herren er ikke interessert i å gi oss et lettest mulig liv, men å frelse oss inn i sitt fullkomne rike.
Og en dag kommer dagen når den som tror på Jesus skal være fri fra all nød:
“Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!” Åp 21:4-5a.
Der er alle syndefallets konsekvenser gjort til intet for oss. Og da skal vi få skue Gud, han som er vår frelser.
“De skal se hans åsyn” Åp 22:4a.
Det er det høyeste et menneske kan oppnå.
Men så er det kanskje med deg som leser dette, som det er med meg. Jeg er så mange ganger redd jeg ikke skal nå målet. Spesielt når en ser så mye synd og troløshet hos seg selv.
Men så er det heller ikke vår verdighet som skal føre oss til målet. Det er Jesu verdighet som skal føre oss dit. Jeg skal nå målet, for min gjenløser lever. Jesus lever, og det gjør han på mine vegne. For alt det Jesus har gjort, og alt det Jesus er, det har han gjort og det er han for deg og for meg. Han er din gjenløser. Han er din Gud og din bror og din løser, han som har løst deg fra synden og alle syndens følger ved at han måtte bære konsekvensen for all verdens synd, og dermed også din, den som ellers hadde ført deg til fortapelsen. Ved ham er du forlikt med Gud, og ved ham skal du nå målet.
“For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Rom 5:10
Og da kan vi i all vår nød og all vår hjelpeløshet, likevel bryte ut i jubel:
“Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.” 1Kor 15:54c-57
Skrevet av Steinar Guddal