«Dere som er unnkommet fra sverdet: dra bort, stans ikke! Kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!» (Jer 51:50)
På tross av at dette verset står midt i en domsprofeti over Babel, rettes budskapet først og fremst til Guds eiendomsfolk, som var i fangenskap i Babel. Men bibelverset er samtidig en viktig påminnelse for troens folk i dag. Guds barn er i fremmed land så lenge de er her i verden. Alle som lever troens skjulte liv med Kristus i Gud (Kol 3), hører himmelen til. Ja, Skriften sier at «vi har vårt hjemland i himmelen» (Fil 3:20), selv om vi fortsatt lever her på jorda. De som av nåde har fått fred med Gud og er unnkommet fra Herrens vredes sverd, behøver Herrens oppfordring:
«Dere som er unnkommet fra sverdet: dra bort, stans ikke!»
Det samme rådet som Lot fikk i Sodoma, gjelder i åndelig forstand enhver kristen:
«Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke …» (1 Mos 19:17).
La ikke synden og verden fange deg igjen om du har blitt et Guds barn! Det er farlig å kaste lengselsfulle blikk tilbake til verden. Jesus minner oss om Lots hustru, som så seg tilbake og ble til en saltstøtte:
«Kom Lots hustru i hu!» (Luk 17:32)
Djevelens snarer er så lumske og svært nær oss – det er bare noen tastetrykk unna på mobilen eller PC-en.
Herrens oppfordring om å fly – «dra bort, stans ikke!» – fra djevelens fristelser, har vært aktuell for Guds folk til alle tider. I 1798 skrev Lars Linderot:
«Ingen vinner frem til den evige ro, som seg ei veldig fremtrenger. Sjelen den må utstå en kamp for den tro, hvorav vår salighet henger.»
Guds barn skal ikke bare akte seg for å fly fra alt ondt og skadelig som djevelen og verden lokker med – fremfor alt må Guds barn ha sitt feste i Herren Jesus Kristus. De gammeltestamentlige ordene er veldig aktuelle i denne sammenhengen:
«Kom Herren i hu fra det fjerne land.» (Jer 51:50)
Her i verden er Guds barn gjester og utlendinger. De hører ikke hjemme her, de er bare på gjennomreise. De er i ”fjerne land». Guds folk hører himmelen til. Derfor trenger vi å be om nåde, slik at ikke noe i denne verden får makt over oss gjennom vårt tanke- og hjerteliv.
Glem ikke Herren Jesus, din Frelser! Vi er alle åndelig glemske. Kanskje er det derfor vi også konkret trenger å sette opp ”huskelapper” på f eks kjøleskapsdøra, skrivebordet eller ved PC-en. Den onde lurer oss lett til å tro at alt annet er viktigere enn å minnes.
På huskelappen kan du skrive:
«Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde.» 2Tim 2:8
Apostelen sier:
«… med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» (Heb 12:2a)
Jesus er synderes eneste redning, vårt eneste håp. Det er bare den som lever i troens samfunn med Frelseren, som med tillit og glede kan se framover, oppover og hjemover. På veien til vårt rette hjemland trenger vi også formaningen:
«Minnes Jerusalem!» (Jer 51:50) (på svensk: Låt Jerusalem vara i era hjärtan!)
Dette er en påminnelse om å ikke glemme målet: det himmelske Jerusalem. Der skal Guds folk ha sitt hjerte. La oss gjøre som Daniel, da han var i fremmed land. I øverste etasje på huset sitt, hadde han et lønnkammer. Dit gikk han tre ganger om dagen. Han åpnet vinduet med retning mot Jerusalem og ba. Jerusalem var i hans hjerte hele tiden. Vi trenger i bønn og over en åpen Bibel puste inn den himmelske luften, for å utholde det verdslige miljøet vi utsettes for – med all dens påvirkning og fristelser.
Vi skal ikke glemme eller forsømme våre jordiske oppgaver, men det gjelder å få et rett perspektiv på alt. Jesus har sagt:
«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (Matt 6:33)
Skrevet av Göran Holmgren