Intervju med Gonzalo

«Vi var bare kristne i navnet». Det er Gonzalo Ascarrunz (53) som sier dette når han forteller om sin oppvekst. Han er nå leder for Lekmannsmisjonen sitt litteraturarbeid, Såmannen (Asociación El Sembrador), i Bolivia.

Han ble født en januardag i 1968 i landsbyen Potosi høyt oppe i Andesfjellene i Bolivia. Potosí ligger ca 4000 meter over havet, og den omtales gjerne som verdens høyeste beliggende by.

De fleste som bodde i Potosí var katolikker, men de var ikke født på ny, og slik var det også for Gonzalo og hans familie. Begge foreldrene var lærere. Faren døde i 2009, mens moren fortsatt lever og er 92 år gammel. Han vokste opp sammen med 5 søsken.

– Jeg kommer ikke fra et kristent hjem. Vi var bare kristne i navnet, men langt fra vår Frelser. Jeg gikk på katolsk skole, men lærte aldri å kjenne Jesus der. Slik var det også med familien min og alle mine venner. I Bolivia sier de fleste at de er kristne katolikker, men de har ikke opplevd en åndelig gjenfødelse, sier Gonzalo.

Min sønn! Gi meg ditt hjerte

– Da jeg studerte ved universitetet delte en medstudent et bibelvers med meg fra Ordspråkene 23:26: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!».

Det var som om Gud talte direkte til meg, og jeg hadde aldri før hørt noe så sterkt. Denne dagen måtte jeg overgi meg til Herren. Det var i 1992, og da var jeg 24 år gammel.

– Min mor var den første som kom til tro etter dette, da hun «stille og enkelt» fikk ta imot det samme ordet, som jeg delte med henne. Med min far var det verre. Det gikk flere år, og det ble mange bønner for ham før han tok imot Jesus. Jeg kan ikke si akkurat når det skjedde. Men han begynte å lese i Bibelen og gå på møter. Han hørte også på kristne radioprogrammer. Han døde som en kristen, 84 år gammel.

– Fire av mine fem søstre er kristne i dag. Jeg ba dem med på møter. De møtte Jesus på forskjellige måter. Men den ene, som er enke, har ennå ikke kommet til tro. En annen søster, Vilma, døde i troen på Jesus. Hun var så tillitsfull og sterk i troen, sier han.

Åndelig oppvåking

Han utdannet seg til veterinær, og han flyttet til byen Sucre. Her opprettet han en privatpraksis som dyrlege i 1992. Denne praksisen drev han frem til 2006. I 2004 ble han gift med Carmen Rosado, og sammen har de to barn.

– Gjennom lesingen av den lille og store husandaktsboken til Carl Olof Rosenius fikk både min kone og jeg en åndelig oppvåkning. Ingen hadde forkynt oss evangeliet så klart tidligere. Inntil da hadde vi hørt om syndenes forlatelse, men samtidig lært at det var nødvendig med gode gjerninger for å bli frelst. – Budskapet gjennom Rosenius ekskluderer gjerningene helt i forhold til det å bli frelst. Bare det Kristus har gjort gjelder for å få fred med Gud. Å lese dette ble til stor glede og oppmuntring. Samvittigheten ble løst og vi kjente en helt ny glede. Vi frydet oss i flere bibelvers som ble nye for oss.

– Vi hadde lest om Paulus, og noe lys hadde vi fått igjennom det vi leste, tidligere også. Men gjennom Roseniuslitteraturen fikk vi hjelp til å se alt mer klart, sier han.

– Her må jeg også få nevne Carl Fredrik Wisløff. Han har vært til stor hjelp for meg. Han forklarer så klart og enkelt forskjellen på lovens oppgave og evangeliet gjennom Jesus Kristus. Wisløff overrasket meg ofte med sine utleggelser. Sammen med Carmen, ble vi etterhvert mer og mer ført inn i det som Jesus har gjort for oss, spesielt når vi leste Rosenius.

I 2007 begynte han å studere teologi ved SETELA (Seminario Teológico Luterano Andino) i Sucre. I 2010 ble han kalt til rektor ved bibelskolen CLET (Centro Luterano Evangélico de Teología) i Sucre, og her var han fram til 2017 da han overtok som leder for Såmannen.

– Min kone Carmen ba ofte om at dette herlige budskapet som vi hadde fått del i, kunne nå andre som var fanget i religiøsitet. For det er dessverre slik at mange forkynnere villeder og fører sjelene inn i en tung og ufri kristendom. Gud svarte på hennes og våre bønner. Da Såmannen startet med litteraturarbeid, var det Husandaktsboken av Rosenius som først ble trykt. Senere ble «Veiledning til fred» utgitt. Gjennom disse herlige utleggelser kan vi nå få være med og dele evangeliet med andre, sier han.

Utgivelser og tilbakemeldinger

Det er blitt utgitt 22 titler til sammen og alle er tilgjengelige på websiden til Såmannen: elsembradorweb.com. På denne måten kan bøkene fritt lastes ned i PDF-format over hele verden for spansktalende. På websiden legges også Såmannens blad (El boletín) ut.

Såmannen har gitt ut bøker av forfattere som Luther, Rosenius, Wisløff, Hallesby, Nissen, David Hedegård, Øivind Andersen, Gudmund Vinskei og heftet «Jesus fant meg» fra Bibelsk Tro m.m. Primært går dette mot de spansktalende, men noen av bøkene blir også oversatt til indianerspråket quechua – hvor det finnes lite evangelisk litteratur.

– Vi har fått mange og underlige tilbakemeldinger fra folk som har lest bøkene. Jeg minnes spesielt en dag da vi fikk besøk på kontoret av en pastor fra en annen sammenheng som kastet seg ned på gulvet og brøt ut i takk. Han var så glad for litteratur som brakte fred og hvile, både til ham selv og til andre.

– En annen gang var det en ung leder som kom innom. Han hadde lest en bok av Carl Fredrik Wisløff. «Nå forstår jeg at det kristne livet er å leve i stadig syndserkjennelse og samtidig få eie syndenes forlatelse over seg til enhver tid».

– Min medarbeider, René Villegas, har også opplevd mange underlige og gledelige ting, og det samme kan Miguel Fuentes, fra kontoret i Arequipa, Peru, fortelle om.

– Vår oppgave er å så Ordet. Herren kan sende nåderegn og sol slik at såkornet kan spire og bære frukt. Så vil vi være villige og gå, for vi vet med sikkerhet at Herren vil oppfylle sin del, ved den gode Hellige Ånd.

– Arbeidet byr også på motgang og vanskeligheter. Hverdagen er ikke alltid lett. Det vi kan utrette er så lite, og vi skulle ha nådd ut til så mange flere. Livet er ikke fritt for prøvelser. Men måtte vi være tro og tjene vår Herre og Frelser, så lenge det er dag, avslutter Gonzalo.