Gud sin egen sønn oss gav, nå ved juletider

Denne sangtittelen inneholder flere dype sannheter. Det var virkelig Guds egen Sønn som kom og ble født som et sant menneske julenatt.

Vi bekjenner i begynnelsen av den andre trosartikkelen: Jeg tror på Jesus Kristus. Luther starter sin gode forklaring av dette slik: Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria.

Jesus er virkelig sann Gud. Samtidig er han et virkelig, sant menneske.

«Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven» (Gal 4:4)

Dette er avgjørende. Bare Gud kunne bære all verdens synd på seg i en person, og bare et menneske kunne gå inn i stedet for andre mennesker og bli en stedfortreder og yppersteprest. Bare han kunne sone all verdens synd.

Derfor er det slik at den som fornekter Jesus som sann Gud og samtidig sant menneske, fornekter selve frelsen.
«Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.» (1Joh 4:1-3)

Denne Jesus Kristus, Guds Sønn, ble gitt. Det var virkelig den evige, allmektige og treenige Gud som gav. Gud gav Guds Sønn til jord. Gud gav han til død og grav under Guds vredes dom for synden. Det var ikke menneskers tanke eller idé som førte Jesus fra himmelens salighet ned til vår arme jord. Det var heller ikke, dypest sett, menneskers ytre vilje og ondskap som førte Jesus til kors og død. Nei, det var den evige kjærlighet i Guds hjerte som gav.

Apostelen Peter sa det slik på pinsedag (Apg 2:23): «Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender.»

På den annen side var det nettopp for våre synders skyld, vår ondskaps skyld og vårt gudsopprørs skyld, Jesus måtte dø. Bare slik kunne han sone synden og kjøpe oss tilbake til Gud. Av naturen er alle mennesker døde i synder og overtredelser. Skilt fra Gud, under loven, og under Guds vrede. Og blir en ikke frelst og født på ny, og ved det et Guds barn, vil en gå evig fortapt. Så alvorlig er det. Ja, det er de nakne fakta, livets realitet.

Men så grep Gud inn med sin store «julegave» – Gud gav! Han gav Jesus for deg! Og til deg! Derfor skal du vite at i Jesus er syndenes forlatelse og evig salighet. Men merk deg at det er i Jesus alene. I ham og bare i ham.

Videre der i Apg kapittel 2 står det om Peter: «Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt!» Og Jesus sa: «For så har elsket Gud verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

Jesus kommer igjen, og skal ta sine til seg. Da går Guds sanne barn inn til herligheten. Advent betyr komme eller gjenkomst. Og vi må aldri glemme at Jesus kommer igjen!

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Matt 25:31-34)

Ja, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, skal komme igjen og dømme levende og døde. Og det vil gå slik det står i lignelsen om de fem kloke og de fem dårlige jomfruene i Matt 25: «Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.»

Advent betyr som sagt komme, og adventstiden skal minne oss om at Jesus kommer igjen. Sangeren synger sannheten:

Hvor salig da den som når alt farer hen,
har Jesus og himlen igjen!