La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Joh 14:1-3
La ikke deres hjerte forferdes! – hvem er det Jesus taler slik til? Det er nettopp til de forferdede hjerter han taler slik. Snart skulle disiplene oppleve at Jesus ble tatt fra dem og overlevert til korsfestelse og død. Han som hadde vært deres trygghet i alle ting, han som kunne svare enhver motstander, som kunne ordne opp i all nød og dekke ethvert behov – nå skulle han tas fra dem og deres hjerter skulle forferdes. Deres hjerter var rolige så lenge Jesus var hos dem og sørget for dem i alle livets forhold. Når det kom til stykket så var deres trygghet i stor grad knyttet til de jordiske ting.
Hvordan er det med deg? Er hjertet rolig så lenge du eier fred i de jordiske ting? Hva med ditt evige vel, hva med din sjel?
Peter ville hindre Jesus fra å gå lidelsens vei til kors og død. Han hadde ikke sans for det som hører Gud til, så ville han stanse Jesus fra å bli den frelser vi alle trenger. Hadde ikke Jesus gått korsets vei i vårt sted, da var det heller ingen rom ordnet for oss i den evig salighet hjemme hos Herren. Hadde ikke Jesus båret vår synd og sonet vår straff, så måtte vi selv bære den og stå til regnskap for den – så ble det vår evige død og pine i helvetes ild. Jesus ville gå korsets vei, til din frelse, for å berge din sjel. Men det tenkte Peter han kunne klare seg uten. Nå var det så trygt og godt, Jesus tok seg av alle ting – men hva med ditt evige vel?
Svikefullt er hjertet og krokete er dets veier. Det vil så lett bedra oss, det vil så gjerne finne trygghet og fred i de jordiske ting. Har du funnet din fred i de jordiske ting? Er du fornøyd så lenge du har ro og fred i livet? Det hadde vært godt om ditt hjerte kunne forferdes, om din ro kunne forstyrres. For Herren han bringer fred til den som ingen fred eier, frelse til den fortapte, ro til den urolige.
Jes 66,2: Herren vil se til den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.
Guds fred, den overgår all forstand, for den bevares alene i Kristus Jesus, i hans ord og løfter, i hvem han er og hva han har gjort til vår frelse.
Tro på Gud og tro på meg! – slik taler Jesus til de forferdede hjerter. De forferdede hjerter har mistet sin fred og ro i seg selv, men så kan den finnes et annet sted; Tro på Gud og tro på meg! I Gud finner hjertet sin ro, i tro til Guds Ord, til vår Herre Jesus Kristus. Så kan livets forhold skifte, men Guds Ord står fast – la hjertet henge fast ved Ham alene.
Skrevet av John Peder Samdal