Det femte kapitlet i Daniels bok handler om hvordan Babels konge, Belsasar, ordner til en meget stor fest for sine tusen stormenn. Det flyter av vin under festen. Og i beruset tilstand befaler Belsasar at de skal ta fram gullkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem. Så drakk de
alle vin fra de hellige karene og priste samtidig avgudene sine. En fullstendig respektløshet for himmelens Gud og det hellige.
Da hender det noe merkelig. På den hvitkalkede veggen kommer det til syne fingrer av en menneskehånd som skriver på veggen. Kongen blir aldeles forskrekket og svak i knærne. Han befaler
at Babels vismenn skal bli hentet. Men ingen av dem kunne lese Guds skrift eller tyde den. Etter hvert blir Daniel hentet, og Gud viser ham hva som står skrevet og betydningen av det.
Dette festmåltid står som et advarende eksempel. Belsasars sammenblanding av det verdslige og det
hellige bør skape ettertanke hos oss. Belsasar anvender de hellige karene fra tempelet i Jerusalem og vanhelliger dem på festen sin. Noe lignende – bare omvendt – skjer ofte i vår tid. Kristenheten
tar inn det verdslige i sine sammenkomster. Det som skulle være hellige stunder innfor Guds ansikt, vanhelliges når denne verdens ånd kommer inn.
Tenk for eksempel på hvor mye av denne verdens musikk som i dag slippes inn i kristne sammenhenger. Og har man dessuten «artister» som opptrår i kirker og bedehus, omtrent som på verdens fornøyelser, så gleder djevelen seg enda mer. Han nyter det når han lykkes å spre sin ånd i forsamlingen, som skulle være helliget og preget av Den Hellige Ånd. Samtidig sørger himmelen, og Guds Ånd viker fra slike samlinger.
De hellige karene fra Guds hus i den gamle pakts tid kan stå som forbilder for Guds barn i den nye pakt (sml. 2Tim 2:19-21). Og som Guds kar ble vanhelliget på Belsasars fest, så blir mange hellige kar – kristne – nå vanhelliget i mange moderne forsamlinger og deres virksomhet, fordi de mer og mer ligner Belsasars gjestebud på den måten at man blander det hellige og det verdslige. Guds dom kom over Belsasar og hans rike. Himmelen skrev den på veggen. Der stor det blant annet:
«Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett. Peres: Delt er ditt rike og gitt til mederne og perserne» (Dan 5:26- 28).
Kjære leser, kom i hu at også dine dager er talte. Du skal snart møte Gud og gjøre regnskap for ditt liv. Tenk deg en gammeldags vekt med to vektskåler. Du og ditt liv legges i den ene vektskålen. I den andre legger Gud sine ti hellige vekter – de ti bud. Hva skjer? Jo, der er vi alle for lette.
«Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner. I vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen» (Sal 62:10). Ingen av oss har oppfylt budene, Guds hellige krav. «Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker» (Pred 12:13).
Hvordan skal det gå på den store dag da alt skal veies på vektskålen – på dommens dag? Er situasjonen håpløs? Ja, i oss selv har vi ingen ting å håpe på. Guds folk, som skulle være hellige kar
i Herrens tjeneste er nok mer preget av verdslighet enn man forstår. Vi behøver å vende om til Herren.
Den eneste redningen er evangeliet om Jesus. Han har betalt for hele vår syndeskyld med sitt blod. Og dessuten i vårt sted oppfylt lovens bud. Han var helt igjennom hellig og ren. Jesus har, som vår stedfortreder, klart veiingen, for oss! Som det står i en sang: «Han fullgjorde vad vi borde och blev vår rättfärdighet…»
Derfor kommer hver og en som tar sin tilflukt til Jesus til å bestå for Gud i den siste veiingen. For den som er i Kristus Jesus har Gud ingen ting å utsette på (sml. Rom 8:1).
Belsasar fikk ikke lang tid til omvendelse. Han døde samme natt som han hadde sett Guds skrift på veggen. Hvordan skal det gå med deg? Du har ikke sett en skrift på veggen, men du har møtt Guds budskap i Skriften. Ta vare på det, før det er for sent!
«Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» (2Kor 6:2).
Hentet fra Pietisten