Herrens forløsning

«Jeg er Herren. Jeg vil føre dere ut fra de tunge byrder egypterne har lagt på dere og utfri dere fra trellearbeidet under dem. Jeg vil forløse dere med utrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og jeg vil være deres Gud. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, han som fører dere ut fra de tunge byrder som egypterne har lagt på dere. Jeg vil føre dere til det land som jeg med oppløftet hånd har sverget å ville gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom,
jeg er Herren. Moses sa dette til Israels barn. Men de hørte ikke på Moses på grunn av sin motløshet og det hårde trellearbeid.» 2Mos 6:6-9

Herrens forløsning skjedde med store straffedommer. En forløsning uten straffedommer finnes ikke, for Gud er en hellig Gud. Noen tenker at hvis man taler om Guds kjærlighet, så forkynner man evangeliet.

Men Gud kan ikke se bort fra sin hellighet, nei, han krever full betaling. Vi lærer å kjenne Gud gjennom historien som den han er. Han viser sin hellighet og sin nåde på sitt åpenbaringsfolk: Israel.

Ti svære plager rammet Egypt, og den siste plagen rammet hver førstefødt sønn i hvert hus dersom
ikke blodet av et lyteløst lam var strøket på begge dørstolpene og på det øverste dørtreet. De som ikke
trodde at dommen ville ramme dem, slaktet heller ikke noe lam. Men så gikk heller ikke morderengelen forbi! Gud er en hevner over synd og vantro. Også på korset skjedde forløsningen
med store straffedommer. Det var mørke i tre timer. Å, hvilket mørke som Jesus var i! Jesus ropte i
angst og gru: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» (Mar 15:34).

I Johannesevangeliet (3:36) står det skrevet: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham».

Den blir over ham, den kommer ikke over ham. Guds vrede er over deg for dine synders skyld, ja, over hver syndig lyst. Du kan ikke komme til å gå fortapt dersom du ikke omvender deg, nei, du er allerede fortapt. Men det finnes en dør. Jesus ble naglet til korstreet, ikke dørtreet. Hans korstre ble døren for deg og meg til himmelriket. Jesus er både Sønnen og Lammet som måtte dø. Og fra hans utstrakte armer – fra korsets tre – forkynner han deg veien til livet. Men så var det så tragisk: – de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trellearbeidets skyld.

Mange mennesker i dag treller under mange ting. Og så hører de ikke på Jesu ord fra Golgata. De er som den åker hvor sæden falt blant torner: «Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men tidens bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt» (Mat 13:22).
Så er spørsmålet i dag: Hører du Guds ord? Ja, hører du Guds ord slik at du trenger blodet hver dag?

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må,
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei,
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise.

(Hans Adolph Brorson, Sb 174:5-6)