Rapport fra Sør-Amerika

«Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han skal opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.» 1Pet 5:6-9

Vi har ikke fortjent noe annet enn dette. Før Gud kan frelse oss, må han tukte og ydmyke oss. Uten det, blir det aldri noe behov for frelse. Det er lenge mellom hver gang vi hører rop om syndenes forlatelse. Jeg tror at Gud har en mening med disse urolighetene. Omtrent slik falt ordene i samtale med en av medarbeiderne i Bolivia, midt i den mest spente tiden i forbindelse med presidentvalget i oktober 2019.

Politisk uro i Bolivia
Sittende president, fra den marxistleninistiske venstresiden, hadde vært president i 14 år. Loven tillot ham ikke flere perioder, men han stilte likevel til valg. Og da han vant valget med knappest mulig flertall, og flere uregelmessigheter ble avslørt, måtte han motvillig «rømme» fra landet. Det ble uro i gatene, med generalstreik, veiblokkeringer og demonstrasjoner. Flere ble drept i sammenstøtene. Det ble innsatt en midlertidig president fram mot nyvalg. Hun var fra den moderate høyresiden og markerte seg med en gang ved igjen å gi jøder adgang til riket samt oppheve visumplikt for amerikanere. Ganske tidlig avholdt hun et evangelisk møte i parlamentet. Bibelen, som den forrige presidenten hadde fjernet fra parlamentet, kom igjen på sin rettmessige plass!

Men så kom koronapandemien. Den forverret den økonomiske situasjonen, som var ganske skakkjørt fra før, med store utenlandslån under den forrige regjeringen. Propagandaen fra sosialistene var hard fram mot nyvalg. Likevel var det overaskende for mange at de vant valget på nytt. Det er fortsatt åpent for å drive misjon i landet til tross for de store spenningene. Men det haster med å gi dem evangeliet mens det ennå er frihet til det.

Medarbeiderne i Bolivia
De tre lønnede medarbeiderne, Gonzalo Ascarrunz, Joel Vera og René Villegas er ved godt mot og ber om at Gud må holde døren åpen for misjonsarbeid fortsatt. Gonzalos helsesituasjon har vært bekymringsfull en periode. Sukkersyken tok seg opp og vi fant det klokt i en periode å dele hans arbeid mellom ham og kona, Carmen. Fra februar 2020 gikk Gonzalo ned til 60 % stilling, mens Carmen begynte i 40 % som sekretær og regnskapsansvarlig. Allerede etter et halvt år med den nye
arbeidsfordelingen ble Gonzalo merkbart bedre helsemessig, og han er nå i adskillig bedre form.

René ble rammet av korona og var tatt avsides en måned. Han har fortalt at han aldri før har vært så syk. Men han kom seg forholdsvis raskt. Han har nå ansvaret for arbeidet i landsbyen Pampa Aceituno, er med i oversettelsesarbeidet, taler av og til i sentrumsforsamlingen og det er mange som ringer eller oppsøker ham for samtaler og undervisning. En del av hans stilling er også avsatt til å reise rundt med litteratur og følge opp invitasjoner fra unådde områder. Det er stadig nye som ber om opplæring.

Joel har for det meste arbeidet med oversettelsen av den lille husandaktsboken til quechua. På grunn av koronaepedemien har det ikke vært mulig å holde søndagsmøter i sentrumsmenigheten i Sucre i lange perioder. Talene ble imidlertid tatt opp og sendt via mobiltelefonene. Men så fikk hele familien korona. Kona, Graciela, var hardest rammet og ble innlagt på sykehus. Situasjonen var kritisk en stund, men nå har de alle kommet igjennom det og er snart restituerte. Joel har flyttet til utkanten av byen, et drabantstrøk som heter Lajas Tambo. Stedet er tidligere nevnt i en reportasje i Lov og Evangelium (nr. 2/2018), der Marit og undertegnede var med Joel på et husmøte. Nå vil Joel få ansvar for et arbeid i dette strøket.

Pampa Aceituno
Seks nye medlemmer ble innlemmet i forsamlingen i oktober 2019. Omlag 60 personer, med de tilreisende fra byen, var møtt opp for å være med på høytideligheten. Ei av de nye medlemmene, litt opp i årene, døde bare noen måneder etter, sannsynligvis med korona.

Primo Serrudo, Alberth Mamani og Amir Cayami er ulønnede medarbeidere og til god hjelp i Pampa Aceituno. Spesielt da koronapandemien gjorde at René ikke hadde lov til å besøke dem en periode, måtte de ta mer ansvar selv. Det siste som har skjedd i Pampa Aceituno er at den nye landsbylederen, en mann på knapt 40 år, er blitt en kristen. Flere andre har begynt å komme på møtene.

Tomt og bygging
Tomta til forsamlingslokale ble byggeklar i slutten av 2019. Da det endelig var klart til å starte byggingen, kom koronapandemien. Da ble det en ventetid på nesten ett år. Først i oktober 2020 ble byggematerialer innkjøpt og arbeidskontrakter undertegnet. Nå er de ferdige med muren rundt tomta, møtesal, spisesal/lillesal og kjøkken. De har et sterkt ønske om rom for litteraturarbeidet, med kontor og lager, samt noe overnattingsplass for tilreisende. De tror at de skal klare å fullføre dette innen utgangen av året 2021.

Byggematerialene er sement, armering og rød teglstein og mye gjøres på dugnad. Den totale kostnadsrammen er på vel 600 000 kr.

Nye vil ha opplæring
Tre ektepar fra landsbyen Yamparaez, ca. 45 minutters kjøring fra Sucre, har bedt om besøk og opplæring i den kristne tro etter å ha fått litteratur fra Såmannen. René besøker dem nå regelmessig. I påska 2021 hadde han tre møter på denne nye plassen og det var en trofast flokk på 15 tilhørere som møtte opp. De er quechuatalende, og det kommer godt med at René har quechua som sitt morsmål.

I mai 2021 besøkte Pastora og René fire nye landsbyer i et quechuaområde to til fire timers kjøring fra Sucre. René forteller at det er stor nød og fattigdom i området og at mange er åpne for evangeliet. De delte ut en god del litteratur, hadde flere samtaler og noen husmøter.

Rafael Veizaga og Cochabambadalen
Rafael blir snart 82 år, men er fortsatt ute med litteratur og har møter i distriktet der han bor. Han besøker arbeidet i Sucre av og til. En busstur av en natts varighet fra Cochabamba til Sucre er ikke noe for ham! Da har han også undervisning for våre medarbeidere og de to forsamlingene – i sentrum og i Pampa Aceituno.

Publikasjoner
Det var stort å se boken «Klar og usvikelig veiledning til fred» av Carl Olof Rosenius komme fra trykkeriet i 2 000 eksemplarer på spansk før vi reiste hjem ved avsluttet opphold. Halvparten ble sendt til Peru, og av dem fikk ELM i Arequipa 500 eksemplarer til spredning i deres arbeid. Boken har allerede rukket å få en fin inngang – sammen med flere andre utgivelser det siste året.

De 2 000 første eksemplarene av Husandaktsboken forsvant fort. Et nytt opptrykk ble vedtatt allerede på slutten av 2019. Men medarbeiderne i begge land mente at vi burde spre så mye som mulig av «Veiledning til fred» først, før vi trykker den på nytt. Men når dette leses har den kommet på nytt i et opplag på 1 000 i Bolivia og 1 000 i Peru.

Sangboken ble godt mottatt. Den har nå fått sin Melodibok som UM har arbeidet med. I tillegg er alle sangene spilt inn (teknisk) på Mp3 som kan lastes ned på en App på telefonene. Slik kan de lære seg de melodiene som måtte være ukjente. René tok initiativet til en sangbok på quechua. Han har samlet det «beste» som finnes av sanger på dette språket i samarbeid med Rafael (som er en kapasitet på området) og Joel. Det er ingen copyright på disse sangene, og boken er allerede trykt i 500 eksemplarer.

Bladet «Såmannen»
Gonzalo Ascarrunz er redaktør for bladet «El Sembrador» som utkommer med to nummer i året. Miguel Fuentes og Ingar Gangås er med i redaksjonsrådet. Bladet inneholder oppbyggelige stykker, smakebiter fra bøkene, vitnesbyrd, informasjon om arbeidet og presentasjon av litteraturen som trykkes. Hvert nummer er på 12 sider og spres på nettet, i papirutgave og via mobiltelefon.

De sju første numrene er utlagt på Lekmannsmisjonens nettside sammen med «Lov og Evangelium» og barnebladet «Nøkkelen». På den måten håper vi også å nå spansktalende som bor her i Norge.

Skifte av presidenter i Lima
Det var uvanlig mange utskiftninger av presidenter i Peru i 2020. I løpet av en eneste uke i november ble det innsatt president hele tre ganger. Det skyldtes korrupsjon og anklager om bestikkelser. Det førte til massive protester og demonstrasjoner, spesielt i hovedstaden Lima.

I begynnelsen av juni var det nyvalg. De to med flest stemmer gikk videre til ny valgrunde. Etter seks ukers gransking av resultatet på grunn av påståtte uregelmessigheter – og tilnærmet dødt løp mellom de to fremste kandidatene – ble marxisten Pedro Castillo utropt som vinner. Han fikk bare 18 % av stemmene i første valgrunde. Castillo ønsker å bygge en sosialiststat. Han har varslet at han vil stramme grepet rundt mediene, og han vil legge ned grunnlovsdomstolen. Det blir spennende å se hva den nye politikken vil ha å si for misjonsarbeidet framover. Det er ingen tvil om at det haster med å nå ut med evangeliet – her som i Bolivia.

Arbeidet i Peru
Siden forrige årsmøte har Renán Alvis, sønnen til evangelist Eusebio Alvis, kommet inn i styret for Såmannen etter Damián Heredia. Miguel Fuentes ser ut til å være fri kreftdiagnosen. Han har arbeidet i 10 % stilling fra mars 2020.

En har vurdert å bare ha boklager i Peru, og konsentrere innsatsen mot Bolivia. Fremtiden for arbeidet i Peru må ses i lys av bemanningssituasjonen, mulighetene som åpner seg i områder som er lite nådd med evangeliet, behovene i Bolivia og økonomien i Lekmannsmisjonen. Det er en tankevekker at behovet for nybrottsarbeid er størst i Peru, som også har flest «unådde» områder.

Besøk og veien videre
Marit og Ingar Gangås var i Bolivia og Peru et halvt år, fra september 2019 til mars 2020, mesteparten av tiden i Bolivia, men med to tre-ukers opphold i Arequipa i forbindelse med ut- og hjemreise via Lima. Dørene er åpne både i Bolivia og Peru. Det haster med å forkynne evangeliet, både gjennom bøker, forkynnelse, undervisning og besøksturer.

Veien videre avhenger mye av misjonsgløden hjemme i Norge. Forbønn og givertjeneste er nødvendig for å kunne nå lenger ut. I tillegg trenger vi vitner og utsendinger som er villige til å gå – med kall fra Gud. Til syvende og sist gjelder det å lytte til ham som er på tronen og har all makt i himmel og på jord. Dersom han åpner vei, hvem tør da å stå stille på torget?