Merkedag i Pampa Aceituno

Søndag 10. oktober ble Såmannens senter i Bolivia, «Centro Cristano El Sembrador», innviet med over 80 personer til stede – en fin blanding av barn, ungdom, voksne og eldre. Halvparten var tilreisende, samt medlemmer fra sentrumsforsamlingen i Sucre.

Det var skaffet til veie 60 plaststoler for anledningen, men flere måtte sitte ute, blant annet i en trappeoppgang, og noen sto utenfor vinduene – som ennå mangler glassruter.

Rafael Veizaga – som besøkte Norge og Lekmannsmisjonens arbeid i juni 2017 – talte over Apg 2:42 om å holde urokkelig fast ved apostlenes lære og nødvendigheten av å bli bevart i de helliges samfunn i denne vanskelige tiden. Han minnet også om hvor viktig det er å leve godt som kristne, at våre liv samsvarer med Bibelens lære.

Evangelist René Villegas var møteleder. Leder for Såmannens arbeid, Gonzalo Ascarrunz, orienterte om byggeprosessen og rettet en stor takk til misjonsvennene «fra Nordpolen» som har gjort det mulig å reise dette bygget.

Bilde: Joel Vera døper. Carmen og Gonzalo er faddere.

Det var dåp av tre barn ved evangelist Joel Vera. En middelaldrende mann ble opptatt som medlem.

Ingar Gangås ledet medlemsopptaket. Han var også invitert til å hilse fra misjonsfolket i Norge og lede selve innvielsesseremonien. Han leste fra 2Mos 40:34-35; 2Krøn 7:1-3 og Joh 17:20-24. Tabernaklet ble fylt av Herrens herlighet. Det samme underet skjedde da Salomo hadde endt sin bønn ved innvielsen av templet. Da falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.

Denne herlighet lovte Jesus også sine barn i «den yppersteprestelige bønn». Guds barn er kalt til å være et «tempel» for Jesus. Han helliger sine ved sitt Ord og han ber for oss, at vi må være ett i ham, slik han og Faderen er ett.

Vi mennesker kan klare å reise et bygg ved hjelp av murstein, sement, gips og andre byggematerialer, men det er bare Herren som kan fylle det med sin Ånd. Det er forskjell på en ytre organisasjon og en levende organisme. Uten at Den Hellige Ånd får bo hos oss, er arbeidet forgjeves.

Søndagsskolebarna deltok med sang. Det samme gjorde noen gjester fra landsbyen Yamparaez. De spilte også til allsangen – på trekkspill, gitar og charango.

Det gjenstår fortsatt en god del på at bygget er ferdig, men det meste av finpussen vil de ta etter hvert på dugnad. Frontveggen i møtesalen var blitt pusset med gips for anledningen. Det var en gave fra en av medlemmene. Kvelden før innvielsen fikk de koblet seg til vannledningen fra landsbyen, avløp ble ordnet noen dager tidligere og i nærmeste framtid er de lovt at det skal føres strøm fram til bygget – med gatelys. Alle ledninger og koblingsbokser for de to etasjene ligger klare for tilkobling.

Ved avslutningen av møtet – som varte i tre timer – var det servering av middag til alle. En av medlemmene hadde gitt en stor gassovn der kyllingkjøttet ble stekt. Poteter, ris og grønnsaker var kokt på forhånd og samlet i store plastbaljer. Gassbluss til kokingen hadde de kjøpt for innsamlede kollektpenger.

Bilde: Kjøkkenutstyret på plass!

Bygget mangler dører foreløpig – som er bestilt. Så de hadde reist noen rester av takplatene foran inngangsdøren til kjøkkenet slik at hundene ikke hadde adgang! Bare det ene toalettet er ferdig til bruk (av i alt fire) og der var det hengt et ullteppe som «inngangsdør».

Gleden over å ha fått sin egen samlingsplass var påtagelig. Det var stort for oss to utsendingene fra Norge å få være til stede og merke gleden og takken til Herren over at de nå har fått sin egen «misjonsstasjon».

Hilsen Marit og Ingar Gangås