REFERAT FRA BARNELEIREN PÅ FOSSNES

Etter en lang koronaperiode med mye begrensning på samvær, var det spesielt fint å kunne samles til barneleir igjen! Opp mot 50 barn var vi på det meste, denne junihelga på Fossnes. De yngste ble født i år, de eldste var ferdige med fjerde klasse. Noen sov hjemme, men de fleste var innkvartert på internatet. Snusen hadde også pakket sekken og var klar for leir, men i siste liten fikk han beskjed om at han måtte i karantene fordi fetteren hans hadde fått korona. Dermed ble det ikke noe snusing i gangene, men de voksne på leiren syntes det var bra nattero likevel.

Leirens tema var «Herre, lær oss å be». Gunnar Fossli hadde åpningsmøtet, der vi blant annet fikk høre fra Fadervår og be med i sangen «Lær meg å bede, Gud». Vi ble også kjent med leirsangen «Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel».

På lørdag heiste vi flagget, lekte i sandkasse og på huskestativ, fikk deilig mat, spilte fotball, lagde bønnebøker, kastet kubb, grillet pølser og pleiet nye og gamle vennskap. Gruppevis sporlek med poster langs Sti for øye, konkurranser om kvelden og utdeling av godteposer bidro også til trivsel.

Under bibeltimene lørdag var barna i og under skolealder hver for seg, og det var Reidun Irene Fossdal, Marit Bergene Holm og Sara Heian som fordelte dem mellom seg. På kveldsmøtet med Tobias Fjell var alle igjen samlet. I løpet av dagen fikk vi høre bibelfortellinger om Jesus som ba til Gud, om mennesker som ba til Jesus og om Moses som ba for folket i striden mot amalekittene.

Søndag opprant med litt mindre sol enn lørdag. Mange flittige hender hjalp til med å pakke og vaske før det var tid for avslutningsmøte og middag. Tema for søndagsmøtet var «takk». Teksten var om de ti spedalske som alle ble friske, mens bare én kom tilbake til Jesus for å takke.

Det ble noen vantro smil og lett hoderisting da Tobias spurte om barna pleide å si «tusen takk» når mamma eller pappa svarte «nei» til noe. «Men dere sa jo nettopp både at dere trodde de var glade i dere ,og at de noen ganger svarte nei fordi de vet bedre enn dere? Da skulle dere vel takke også når dere får nei?» Det ble noe å tenke på for de voksne også – om vi virkelig av hjertet mener det vi etterpå sang i strofen «Takk for det eg ikkje fær».  («Takk, min Gud for alt som hende»)

Vi er takknemlige til Gud for det vi fikk høre, og retter også en stor takk til alle som bidro praktisk til at vi kunne komme på leir igjen!

Skrevet av Anna-Marie Laberget