Den virkelige sang og musikk er bekjennelse: du bekjenner både dine synder og Guds velgjerninger, både din urettferdighet og Guds nåde.
Om du synger og ikke priser Gud, er det ikke noen hymne. Om du priser Gud og ikke synger, er det heller ikke noen hymne. Lovprisning av Gud i sang, det er en hymne.
Den nye sangen er sangen om nåden, om det nye mennesket, om den nye pakt. Men tro ikke at nåden sier farvel til loven, tvert om. Kjærligheten er lovens fylde. Den som ikke har kjærlighet, kan nok dra rundt med en harpe, men lovsynge kan han ikke.
Syng den nye sang for Herren, syng med munn og med hjerte, syng med tunge og med livsferd. Da er
dere hva dere synger; sangeren selv er en lovprisning.
Et kor er et samklingende fellesskap av syngende. Kristi sangkor er en stor harmoni over all verden fra øst til vest. Synger vi i kor, så la oss synge sammen i hjertets enhet. Kristi lemmer er fylt av kjærlighet, og fordi de elsker og lengter, synger de. Stundom synger de i trengsel, stundom med jubel, fordi de lever i håpet. La oss ha et rotfestet håp, så vi kan synge med jubel.
Mennesket eldes av synden, fornyes av nåden; alt fornyes i Kristus. Den som elsker det jordiske, synger den gamle sangen. Vil du synge den nye sangen, så elsk det evige. Kjærligheten selv er ny og evig.
Vi vet at vandringsmenn synger; de synger mens de haster av sted mot målet.
Nå lever vi i håpet; pris da Gud i håpet, lovsyng ham i håpet. Engang skal all vår gjerning være lovprisning av Gud.
Hentet fra det latinske samlerverket
Migne, Patrologia Latina,
oversatt av Andreas Seierstad